Soneros De Verdad: A Buena Vista - Barrio De La Habana
Her er det musikalsk sett mest forseggjorte Cuba-albumet jeg til nå har hørt. Utstyrsmessig også, forresten - det er jo ikke hver dag du kjøper en CD, og så får en gjennomillustrert, 64-siders booklet på kjøpet?
Vokalisten Luis Frank og gitaristen Manuel de la Cruz har det musikalske ansvar. Hensikten med prosjektet har vært å speile cubansk musikk gjennom to-tre generasjoner - å gjenreise dens popularitet, slik den feide over Europa og Statene på 30-, 40- og 50-tallet. For å få til det har de henta inn musikere i en alder fra ca. 20 til ca. 70. Så vidt jeg kan forstå lykkes de helt overlegent.
Men dette er altså ikke en "offisiell" Buena Vista Social Club-utgivelse, et faktum du ikke må la deg skremme av. Tvert imot er det slik at denne gjengen er ytterligere et dokument som viser at Ry Cooder kunne velge og vrake blant hundrevis av minst like gode musikanter som de han endte opp med i filmen om Buena Vista Social Club.
Albumet er fylt med tradisjonell cubansk musikk slik vi etter hvert har lært å kjenne den, men med et tydeligere innslag av jazz enn hva som er dagligdags. Noe sier meg at Soneros De Verdad er satt sammen av noen av de best utdanna musikantene i dette Havanna-miljøet.
Arrangementene er svært så forseggjorte, og solistene ytterst kompetente. Der Buena Vista-gjengen tidvis virker løst sammenraska, er dette prosjektet veldig planlagt fra første til siste strofe.
Teknisk ferdighet - i bytte mot sjarmen? På ingen måte. Her lever ytterpunktene i skjønn forening, ikke minst gjennom den ypperlige pianisten Guillermo "Rubalcaba" González og den sprelske trompeteren Daniel "El Gordo" de Jesús Ramos Alayo.
Del på Facebook | Del på Bluesky