Lou Reed: Ecstasy

"You can't beat the sound two guitars, drum and bass." (Lou Reed) Han etterlever sitt eget reglement, men årets Lou Reed-skive byr på overraskelser - men ta det med ro. Disse overraskelsene er utelukkende av det gode slaget. Om du så har i mente at vi snakker om Lou Reed, så skjønner du uten videre dikkedarer at dette er alvor.


"Paraonia Key Of E" røskes i gang av et primitivt riff levert av den bortimot uslåelige kvartetten bestående av gitaristene Mike Rathke & Lou Reed, bassisten Fernando Saunders og trommeslageren Tony "Thunder" Smith.

Etter et par minutter - med Lou Reed blir det som oftest håpløst å snakke om vers og/eller frefreng; han durer i vei som det passer ham - får de følge av trompet & sax, uten noen gang å forlate det helt enkle arrangement. Om det låter fint? Jeg ser det med egne øyne, at en slik karakteristikk - fint, liksom? - låter fattig/stakkarslig.

Kjenner du noen som kan låte så til de grader manic depressiv som Lou Reed? Og det uten kunstig åndedrett av noe slag. Åpnigskuttet avløses av "Mystic Child", som virkelig er basic - to gitarer, bass & trommer. Om det holder? Gode gud, som det holder!

Han roer det faktisk en smule ned - i tempo, ikke i intensitet - til toner rundt denne lyrikken:

Dumb - you're dumb as my thumb
In the wistful morning you throw a coffee cup at my head
Scum - you said I'm scum
What a very lovely feminine thing to do...
Ass - you says I'm an ass...
I know I shouldn't had someone else in our bed
But I was so tired, so tired

Lou Reeds lyrikk og musikk er beskrivelsen av et helt liv, og han er en artist som kan skrive så privat han bare vil - uten at det virker påtrengende.

Hva han får til i "Tatters"! Jeg setter et par hele Rebel Yel på at Keith Richards blir dødelig fornærma når han hører den, og samtidig finner ut at han av en eller annen sinnsyk grunn ikke er blitt invitert i studio.

I skrivende stund raser, i fysisk forstand, blader & aviser & notater ned over gulvet på kontoret. Årsak: For to sekunder siden befant de seg oppå en av mine høyttalere. Dette er en advarsel: Forsøk bare ikke å spille "Like A Possum" lavt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lou Reed tolker Edgar Allen Poe

(12.11.02) "The Raven" er tittelen på Lou Reeds nye album, som har release i januar. Tittelen henspeiler på lyrikken til Edgar Allen Poe, og inneholder blant annet skuespiller William Dafoes tolkning av nettopp dette diktet.


Gamle liveopptak fra Velvet Underground

(20.06.01) Velvet Underground lanserer 28. august et 32 år gammelt live-opptak i form av The Velvet Underground Bootleg Series Volume 1.


Lou Reed ikke død

(09.05.01) Lou Reed så seg tvunget til å gå ut med en pressemelding for å avkrefte internett-ryktene om sin egen død i går. Han er tvertimot i god form og befinner seg i Amsterdam der han jobber med åpninga av sitt nye prosjekt POEtry.


Reed og Chumba til 'Kilde

(03.04.00) Fra nabolandet syd for Skagerak meldes det nå at album-aktuelle Lou Reed er klar for Roskilde, likeså anarkopunkerne fra Leeds, Chumbawamba. Rykter om flere er i omløp i Kongens by.


Lou Reed boikotter Østerrike

(17.02.00) Lou Reed følger opp bandet Bush' protest mot den nye høyre-orienterte regjeringa i Østerrike. Under en konsert i Wien nylig, sang Bush-vokalist Gavin Rossdale en jødisk hymne i protest mot at Haiders parti hadde kommet i regjeringsposisjon og nå har altså Lou Reed (også med jødisk bakgrunn) avlyst konserten i Wien under sin forestående Europa-turné.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.