Lou Reed: Ecstasy

"You can't beat the sound two guitars, drum and bass." (Lou Reed) Han etterlever sitt eget reglement, men årets Lou Reed-skive byr på overraskelser - men ta det med ro. Disse overraskelsene er utelukkende av det gode slaget. Om du så har i mente at vi snakker om Lou Reed, så skjønner du uten videre dikkedarer at dette er alvor.


"Paraonia Key Of E" røskes i gang av et primitivt riff levert av den bortimot uslåelige kvartetten bestående av gitaristene Mike Rathke & Lou Reed, bassisten Fernando Saunders og trommeslageren Tony "Thunder" Smith.

Etter et par minutter - med Lou Reed blir det som oftest håpløst å snakke om vers og/eller frefreng; han durer i vei som det passer ham - får de følge av trompet & sax, uten noen gang å forlate det helt enkle arrangement. Om det låter fint? Jeg ser det med egne øyne, at en slik karakteristikk - fint, liksom? - låter fattig/stakkarslig.

Kjenner du noen som kan låte så til de grader manic depressiv som Lou Reed? Og det uten kunstig åndedrett av noe slag. Åpnigskuttet avløses av "Mystic Child", som virkelig er basic - to gitarer, bass & trommer. Om det holder? Gode gud, som det holder!

Han roer det faktisk en smule ned - i tempo, ikke i intensitet - til toner rundt denne lyrikken:

Dumb - you're dumb as my thumb
In the wistful morning you throw a coffee cup at my head
Scum - you said I'm scum
What a very lovely feminine thing to do...
Ass - you says I'm an ass...
I know I shouldn't had someone else in our bed
But I was so tired, so tired

Lou Reeds lyrikk og musikk er beskrivelsen av et helt liv, og han er en artist som kan skrive så privat han bare vil - uten at det virker påtrengende.

Hva han får til i "Tatters"! Jeg setter et par hele Rebel Yel på at Keith Richards blir dødelig fornærma når han hører den, og samtidig finner ut at han av en eller annen sinnsyk grunn ikke er blitt invitert i studio.

I skrivende stund raser, i fysisk forstand, blader & aviser & notater ned over gulvet på kontoret. Årsak: For to sekunder siden befant de seg oppå en av mine høyttalere. Dette er en advarsel: Forsøk bare ikke å spille "Like A Possum" lavt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lou Reed tolker Edgar Allen Poe

(12.11.02) "The Raven" er tittelen på Lou Reeds nye album, som har release i januar. Tittelen henspeiler på lyrikken til Edgar Allen Poe, og inneholder blant annet skuespiller William Dafoes tolkning av nettopp dette diktet.


Gamle liveopptak fra Velvet Underground

(20.06.01) Velvet Underground lanserer 28. august et 32 år gammelt live-opptak i form av The Velvet Underground Bootleg Series Volume 1.


Lou Reed ikke død

(09.05.01) Lou Reed så seg tvunget til å gå ut med en pressemelding for å avkrefte internett-ryktene om sin egen død i går. Han er tvertimot i god form og befinner seg i Amsterdam der han jobber med åpninga av sitt nye prosjekt POEtry.


Reed og Chumba til 'Kilde

(03.04.00) Fra nabolandet syd for Skagerak meldes det nå at album-aktuelle Lou Reed er klar for Roskilde, likeså anarkopunkerne fra Leeds, Chumbawamba. Rykter om flere er i omløp i Kongens by.


Lou Reed boikotter Østerrike

(17.02.00) Lou Reed følger opp bandet Bush' protest mot den nye høyre-orienterte regjeringa i Østerrike. Under en konsert i Wien nylig, sang Bush-vokalist Gavin Rossdale en jødisk hymne i protest mot at Haiders parti hadde kommet i regjeringsposisjon og nå har altså Lou Reed (også med jødisk bakgrunn) avlyst konserten i Wien under sin forestående Europa-turné.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.