Kirsty MacColl: Tropical Brainstorm

Om du ikke er direkte familiær med henne, så garanterer jeg at du kjenner henne som den feminine røst i "Fairytale Of New York". Nå har Kirsty MacColl lagt veien om Cuba og Brasil - og kommet opp med et latininspirert album sprekkferdig av sprudlende pop.


Åpningskuttet heter "Mambo De La Luna", men la deg ikke forlede til å tro dette er sliten disco eller Mambo Kurt eller Ricky Martin. Dette er Kirsty MacColl - og ikkeno' annet. Det betyr popmusikk som i utgangspunktet er rotfesta på de britiske øyer, men som har fått mye mer enn en dæsj latin over seg.

Kanskje kommer hun aller nærmest himmelen med "Treachery"; en genuin mix av nettopp engelsk popmusikk og den typen musikk man forbinder med land der folket går på super'n til rytmene av salsa. Her er trombonespill som kunne sklidd rett inn i Herb Alperts Titijuana-orkester! Og en tango påkledd en tekst så sarkastisk som vel svært få andre enn fru MacColl kan prestere. Hør "England 2 Columbia 0", og du vil forstå.

I det hele tatt; "Tropical Brainstorm" er et veldig up album, et produkt jeg antar gjør underverker om du

a) skal sprite opp en allerede finfin dag
b) har lyst til å begrave bedrøveligheten en stakket stund

Om du stadig er i dårlig humør etter denne dosen MacColl må du nok dessverre finne deg i å søke andre hjelpemidler enn de musikalske.

Sjelden har jeg blitt så overraska over musikken og selve stemninga på et pop-album. Kirsty MacColl har liksom ikke vært mest kjent for å være i ubetinga godt humør. Det er hun denne gang (også når hun er på sitt mest sarkastiske), kanskje med ett unntak: Avslutningssangen heter "Head", og er en bluesballade jeg tror Billie Holiday hadde ofra et par skudd for.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Julas vakreste eventyr i New York

(23.12.20) 23. desemberluka til Rønsen: Det fins mange fine julesanger. Men i bunn og grunn fins det kanskje bare én?


Juleeventyret - "Fairytale Of New York"

(16.12.09) Begrepet ”julesanger” ble lenge utelukkende forbundet med Betlehem, jesusbarnet og engler som daler ned i skjul. Det endret seg for alltid i 1987 da Shane MacGowan på sitt karakteristiske hese og berusede vis slo fast: ”it was christmas eve, babe, in the drunk tank”.


Kirsty MacColls banemann løsatt

(25.12.00) Jose Cenyam, speedbåtføreren som mandag kjørte ned og drepte Kirsty MacColl utafor Mexicokysten, ble onsdag løslatt mot kausjon. Saken blir etterforska som uaktsomt drap, og myndighetene løslot ham mens saksforholdene undersøkes ytterligere.


Kirsty MacColl død

(19.12.00) Vokalisten Kirsty MacColl er død, drept av en speedbåt - kun 41 år gammel. Ulykken skjedde mandag ettermiddag, mens hun bada utenfor kysten av Mexico. Hennes plateselskap V2 bekrefter dette triste budskap.


Kirsty MacColls kreolske lykke

(24.03.00) Kirsty MacColl har besøkt Cuba og Brasil. Det går veldig tydelig fram av musikken på hennes nye plate, ”Tropical Brainstorm”. Og så er hun hoppende lykkelig nå om dagen!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.