Hot Club De Norvege: Moreno

Dom sista entusiasterna, sang Povel Ramel om for noen år siden. Hot Club de Norvège, med sjefsideolog Jon Larsen i spissen, tilhører nevnte kategori - sjøl om man mer enn gjerne kan utelate ordet ”sista”.



Antallet string swing tilhengere ser nemlig ut til å øke år for år, og den tjuende Django-festivalen blei arrangert i Oslo for bare noen dager siden. I forbindelse med voldsom strengeleik i Stavanger i fjor høst, blei noen av klodens heftigste string swing-gitarister hentet til oljebyen. Med Angelo Debarre, Pascal De Loutchek og ikke minst Moreno på startstreken, så ikke Larsen noen grunn til at møtet mellom herrene og Hot Club-kara ikke skulle festes til tape.

Nok en gang har teften til Larsen vist seg å holde. Det som skjedde på natterstid der vest var intet mindre enn et musikalsk fyrverkeri av de virkelig sjeldne. Hva disse herrene - som alle stammer fra salige Django Reinhardt må vite - er i stand til å få ut av sine akustiske gitarer, er bortimot utrolig. De er alle i besittelse av en teknikk jeg nekter å tro er mulig å lære seg - det må ha noe med blodet og genene å gjøre - og samtidig uttrykker de så sterke følelser og heftige pasjoner at de som er uberørt etter et slikt møte må ha hjerter laget av stein.

Deler av repertoaret blir framført i et slikt tempo at det nesten grenser til det ulovlige, men vi får også sødmefylte ballader det er mulig å puste ut til.

Hot Club de Norvège gjør som vanlig en framifrå jobb. Jon Larsen & Co. har nå i rundt 20 år tatt vare på og videreutviklet en kultur her hjemme som de færreste kjente til. Denne innspillingen med Moreno i spissen, som ifølge Larsen akkurat har fått seg fast adresse for første gang i sitt liv, forteller oss at denne musikken er mer livskraftig enn noen gang.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hot Club De Norvège: White Night Stories

(10.10.02) Ustoppelige Jon Larsen og Hot Club De Norvège finner stadig nye veier å gå. I samarbeid med Tromsø Symfoniorkester har de nå sjøsatt et helt nyskrevet verk for stringswingensemble og symfoniorkester - visstnok for første gang i historien. Ikke bare er det sjøsatt, det flyter også så elegant som vel mulig.


Angelo Debarre & Hot Club De Norvège: Angelo Is Back In Town

(16.01.02) For noen få år siden tente Angelo Debarre bål utenfor campingvogna si og satte fyr på gitarene sine, forsterkeren sin og til slutt også skilpadde-plekteret. Han var mildt sagt vred over den manglende oppmerksomheten han fikk for solo-plata si med navnet "Caprice".


Hot Club De Norvège: Swinging With Vertavo, Angelo & Jimmy

(25.10.01) Hot Club De Norvège nærmer seg legendestatus her hjemme. Siden 1979 har Jon Larsen & Co spredd det glade stringswing-budskap og er du blant dem som ikke har fått med seg alt de har foretatt seg, så dukker det her opp en ny mulighet til å stifte bekjenstskap med noen av høydepunkta til kvartetten.


Hot Club de Norvège: Presenting Ola Kvernberg & Jimmy Rosenberg

(26.07.00) Det skjer ikke ofte, men når det først skjer er det alltid like morsomt og spennende: Ut fra det store intet kommer en ungkalv som får både unge og eldre, proffer som amatører til å miste munn og mæle. Fiolinisten Ola Kvernberg fra Fræna utenfor Molde er navnet.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.