Ea Othilde kan sikte enda høyere

Ea Othilde smir mens jernet er varmt, produktiv dame i ung alder. Følger hun og bandet opp lovordene vi har gitt dem på veien?


Hun – eller bandet - er indie på sin hals, og viker ikke en tomme fra ønsket om å låte annerledes. Låtene drives fram i odde taktarter og finurlige melodilinjer. Det er sånt vi gjerne forbinder med 70-tallets progrock eller moderne folkrock a la Valkyrien Allstars.

Ea Othilde befinner seg langt unna begge disse tradisjonene. Soundet er knusktørt, for det meste pakka inn i et «simpelt» gitar, bass og tromme-komp. Hanna Skjærdal (bass), Elias Tafjord (trommer), Hans Olav Settem (gitar). Her legges det energi i å gjøre uttrykket så beskjedent som mulig. Kunne vært spilt inn på to eller fire spor uten miksing. Kanskje så er tilfelle?

Så hvorfor har jeg en følelse av at dette kan låte ganske mye mer rocka live? Jeg veit ikke helt, men sånn er det – hvilket ikke betyr at jeg skulle ønska meg en større studioproduksjon. Dette er sjarmerende nok som det er.

Sitter jeg likevel igjen med inntrykket av noe uforløst? Ja, jeg gjør nok det. Jeg mener dette bandet har mer å gå på. Men, hold fast på planen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.