Ea Othilde kan sikte enda høyere

Ea Othilde smir mens jernet er varmt, produktiv dame i ung alder. Følger hun og bandet opp lovordene vi har gitt dem på veien?


Hun – eller bandet - er indie på sin hals, og viker ikke en tomme fra ønsket om å låte annerledes. Låtene drives fram i odde taktarter og finurlige melodilinjer. Det er sånt vi gjerne forbinder med 70-tallets progrock eller moderne folkrock a la Valkyrien Allstars.

Ea Othilde befinner seg langt unna begge disse tradisjonene. Soundet er knusktørt, for det meste pakka inn i et «simpelt» gitar, bass og tromme-komp. Hanna Skjærdal (bass), Elias Tafjord (trommer), Hans Olav Settem (gitar). Her legges det energi i å gjøre uttrykket så beskjedent som mulig. Kunne vært spilt inn på to eller fire spor uten miksing. Kanskje så er tilfelle?

Så hvorfor har jeg en følelse av at dette kan låte ganske mye mer rocka live? Jeg veit ikke helt, men sånn er det – hvilket ikke betyr at jeg skulle ønska meg en større studioproduksjon. Dette er sjarmerende nok som det er.

Sitter jeg likevel igjen med inntrykket av noe uforløst? Ja, jeg gjør nok det. Jeg mener dette bandet har mer å gå på. Men, hold fast på planen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.