Velkommen tilbake, Chris Erichsen!

Chris Erichsen - en sann veteran i moderne, norsk rock. Nå er han tilbake med et solid comeback.


En gang for veldig lenge siden fantes det et band med navn The Aller Værste! Bandet, med base i Bergen, leverte to strålende album før det hele var over. «Materialtretthet» og «Disniland i De Tusen Hjem» er to mesterverk i norsk musikkhistorie, som begge står seg den dag i dag.

Det begynner å bli noen år siden Chris Erichsen ga lyd fra seg, selv om han var innom både Chris Erichsen Orkester, Løver og Tigre og Ratataboo! Nå er han klar for igjen å gi av sitt musikalske univers. Tidligere i år fikk man første smakebit fra albumet. «Vekk meg forsiktig» er en låt med Erichsens skarpe gitarlyd og farfisa-orgel. Noe som var en gjenganger i TAV! sitt lydbilde.

Chris Erichsen er en ordkunstner som skaper historier der han vekselvis synger og snakker. Tekstene reflekterer over livet rundt oss og hvordan verden ser ut. Han leverer små historier med finurlige poetisk tekstlinjer.

Ingen skal si at albumet er enkelt å fordøye. Albumet har et massivt lydbilde, samtidig er det også meget variert. Fra det storslåtte til det helt nakne og forsiktige med lett klimpring på gitaren, som i «Bekjennelse».

Albumet åpner voldsomt og lett manisk med «Sirener & gonggonger». Går hardt ut og fanger oppmerksomheten fra første strofe. «Kjærtegn & manifester» har et herlig beat med deilig bassgang som ligger som en solid grunnmur under sprettende gitarer.

Bassgangen sitter godt og tungt i mellomgulvet, mens det i neste runde svir i øregangene når gitaren freser som verst i «Bunnlinjen brenner».

Det serveres også et par gjenhør av gamle låter. «Rene hender» som han laget med TAV! fungerer så absolutt med omarbeidet tempo og rytme. «Spinn Spinn Spinn» fra albumet «Hold meg fast» med Chris Erichsens Orkester er også funnet verdig en plass på albumet.

Det hele rundes av med den seige og storslåtte «Krigen er over».

«Kjærtegn & Manifester» er et solid kunsthåndverk, det musikalske så vel som det tekstmessige. Chris Erichsen tar oss med inn i sin poetiske fortellerverden. Det er mørkt, det er dypt og til tider nesten litt forvirrende. Men det fungerer sammen med det musikalske uttrykket som følger tekstlinjene. Fra det skjøre og såre, til det mørke og energiske.

Et absolutt godkjent comeback fra Chris Erichsen. «Kjærlighet & Manifester» er variert og spennende, med sine poetiske tekster byr det opp til å dykke dypere ned i materien for å ta det hele innover seg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

TAV! Chris Erichsen solo

(07.04.24) Det begynner å bli en stund siden The Aller Værste! fikk Spellemannprisen i kategorien "nyveiv". Chris Erichsen holder koken.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.