Hans Rotmo (1948-2024)
Hvilken genial låtskriver han var! Hans Rotmo gjorde det umulige mulig. Tenk at nordmenn flest midt på ‘70-tallet skulle bli lommekjent i den oppdikta lille bygda Vømmøldalen.
Jeg kunne godt ha skrevet en lang nekrolog, for Hans Rotmo var i sannhet en stor mann. Men i moderne tid gjør jeg det antageligvis best ved å vise til min omtale av boka om Vømmøl Spelmannslag, og det faktum at han aldri ble stemt inn i Rockheim Hall of Fame.
På sine eldre dager gikk han seg vill i landskapet rundt innvandring og Islam. Fra nære venner av Rotmo får jeg høre at han etter å ha tenkt seg om tok til vettet. Disse utspillene vil uansett komme til å stå igjen om en parentes i fortellinga om Hans Rotmo.
Det vi vil huske, er hans evne til å trollbinde et stort publikum med i bunn og grunn temmelig kontroversielle standpunkt - og nå snakker jeg om tida lenge før “muslim-saken”. Rotmo lefla med marxismen-leninismen - “husk på det som Lenin og Marx og Mao sa”. Men det er mye viktigere å huske det egentlige budskapet: Det e itnjå som kjæm tå sæ sjøl.
Post-Vømmøl vil han først og fremst bli huska for sin juleplate. “Vårres jul” har kommet i opplag etter opplag - ja, i vide kretser er den nærmest å betrakte som en variant av “Sølvguttene synger julen inn”.
En folkets og distriktenes mann er borte. Skoleungdommen i Lom og Sjåk kunne trengt en trubadur. Nå er det dessverre for seint.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Hvilken side faller Rotmo ned på?
(04.05.12) Hans Rotmo elsker å være provokatør. Nå er det innvandrerne som står for tur.
Meshell Ndegeocello strekker i fortiden
(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.