Cigarettes After Sex – oh boy …

Husker du Kylie Minogues «Slow»? Dette er mye saktere. En uendelighet av vakker popmusikk.


Cigarettes After Sex kom sammen i 2008, men utsatte albumdebuten til 2017. Ny plate kom i 2019, og her er bandets tredje fullengder.

Kreativt midtpunkt, komponist, tekstforfatter – Greg Gonzalez, født i El Paso, Texas (1982). Det faktum at han i ungdommen var involvert i heavy metal synes i dag vanskelig å forstå. Men det var som metal-musiker han lærte seg å spille gitar.

Cigarettes After Sex har alltid vært gode, og er lett gjenkjennelige også denne gangen. De er bare enda bedre. Bandet ledes av en vokalist som befinner seg midt mellom alt og tenor i stemmeregisteret, litt som David Bowie, uten at musikken har noen verdens ting med Bowies musikk å gjøre.

Musikken er så ubeskrivelig lekkert dandert. Når det gjelder perfeksjon, må jeg tilbake til Miles Davis’ versjon av Scritti Polittis «Perfect Way» og Cyndi Laupers «Time After Time» for å finne noe lignende.

Melodiene går ofte gjennom ukjente stier, men her fins ikke friksjon. Cigarettes After Sex tar deg med på en nattlig runde der alt handler om uforbeholden kjærlighet.

Lyrikken dreier seg ofte om sex, uten noen gang å nærme seg det pornografiske. Og husk – take it slow.

Det strømmer på med flotte album for tida, men skulle jeg velge meg ett album utgitt i første halvår 2024 …


Del på Facebook | Del på Bluesky

Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.