Egon Holstad på «Maskiner i Nirvana»
Er «Maskiner i Nirvana» den beste rockeplata som er utgitt i Norge? Ja - I hvert fall om vi skal tro «Skråsikre-Egon».
Egon Holstad er kommentator i iTromsø, og uttaler seg i hytt og vær om det meste, også i riksradio – og ofte går det galt. Som når han for to-tre år siden sa at han hata musikk-korpsene, fordi de vekket ham tidlig 17. mai, og fordi de spilte «Gammel Jegermarsj» falskt.
Han skjønner med andre ord ikke at uten skolekorpsene ville vi ikke hatt verken Oslo-filharmonien eller Trondheim Jazzorkester (kommer 7. juni med ei fantastisk skive sammen med Ola Kvernbergs «Steamdome»).
Rein idioti. Han skriver det også sjøl: «Jeg vet at jeg er en idiot …» Men Egon Holstad er ingen idiot. Han er bare så full av mer og mindre innøvde rappkjeftreplikker at det innimellom bikker over i rein idioti.
Nå har han skrevet bok om Raga Rockers’ andre-album, «Maskiner i Nirvana». I Egons hode er det «opplest og vedtatt at ‘Maskiner i Nirvana’ er den beste norske rockskiva gjennom alle tider».
Et godt utgangspunkt for å skrive ei hel bok om albumet? Kanskje, kanskje ikke.
Som alle utgivelsene i Christer Falcks «Norske albumklassikere» snakker vi om ei tynn flis av ei bok. Drøyt hundre sider i A5-format blir ikke akkurat noe dypdykk. Det vil si – dette kunne ha resultert i interessant og ny innsikt i Michael Krohn og hans band anno 1985.
Problemet er at dette blir alt for fragmentert og lettvint; gjennomgangen av låtene på «Maskiner i Nirvana» er nærmest grenseløst overfladisk. Ja, det mest interessante som står å lese om Ragas musikk handler faktisk om bandets katalog – altså alle platene som ikke er «Maskiner i Nirvana».
Det skinner hele veien gjennom at Michael Krohn sjøl takka nei til å bidra til dette bokprosjektet. Det kan ha noe med forfatteren å gjøre, og det kan ha noe med Michael Krohns ego å gjøre – ikke veit jeg. Det blir så mye statements, om du forstår:
«’Blaff’ var jo akkurat ute, og den og de fire foregående er den dag i dag kanoniserte rockbautaer i norsk historie. Med rette. Alle som mener noe annet er, om ikke ignorante idioter, så iallfall ikke spesielt glade i rock.»
De som ikke er enig med Egon Holstad er altså enten idioter eller «ikke spesielt glad i rock». En temmelig autoritær holdning, spør du meg – idet jeg setter på «Blodig alvor, na na na na na». DumDum Boys’ debutalbum fra 1989, med klassikere som «Lunch i det grønne», «Idyll», «Kunne vært verre» og «En vill en».
Kanskje en utfordrer til «Maskiner i Nirvana»? Eller hva med De Lillos’ «Hjernen er alene»? Men Egon Holstad er en herremann for det absolutte: «Raga er tidenes beste norske band. Det er en diskusjon jeg litt bryskt og arrogant avslutter her og nå, før den i det hele tatt har begynt.»
For et mer nøytralt innblikk i Raga Rockers og bandets liv og levnet vil jeg anbefale Svein Mostads «The Raga Saga». Egon Holstads bidrag får meg til å tenke på musikkavisa BEATs t-skjorter: «Av idioter, til idioter, for idioter».
Men er du Raga-idiot, så er du vel Raga-idiot - og altså i målgruppa for denne boka. Og for all del: "Maskiner i Nirvana" er et veldig bra album.
EGON HOLSTAD
Maskiner i Nirvana
Norsk albumklassikere
Falck Forlag AS
Del på Facebook | Del på Bluesky