Løp og møt The Lemon Twigs!

Hvilket oppkomme av sprudlende melodier!


The Lemon Twigs – brødrene Michael og Brian A’Dorrio pluss trommer og bass. De kommer fra Long Island/New York, og har funnet opp 60-tallet og tidlig 70-tall påny.

Her har du åpninga på albumet, og jeg tror du forstår det meste:


The Lemon Twigs er (tidlig!) Beatles og The Beach Boys opp ad dage, uten at det noen gang blir plagiat. Her serveres utelukkende frisk frukt.

Når jeg naturlig nok trekker inn 10cc, er det for å skape en smule forvirring. Hvorfor ikke Steely Dan? Fordi The Lemon Twigs er mye «eldre» - men likevel hypermoderne!

Om du skal søke i den norske katalogen i denne sjangeren – gå til The Rambelins, Chocolate Overdose og Pogo Pops.

Arrangementene er like oppfinnsomme som de er spenstige. Så godt som helakustisk utført. To gitarer, piano/spinett, bass og trommer. Noen ganger ispedd forsiktig bruk av blåsere, men først og fremst:

Himmelsk koring!

Det gjør heller ingen ting at de elsker å eksperimentere med taktskifter.

Jeg har akkurat hatt noen helseproblemer, men The Lemon Twigs leger alle sår - flere ganger i døgnet!


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.