Sinéad O'Connor (1966-2023)
Sinéad O'Connor har forlatt oss. Den lille, gigantiske kjeftesmella av en kvinne er borte. Hun som ga oss den vakreste versjonen av "Nothing Compares 2 U" noensinne.
Det er en kjensgjerning at det ikke er enkelt å være kvinne i musikkbransjen. Sinéad hadde det tøffere enn de fleste. Hun var kompromissløs i alt hun gjorde. Hun lot seg ikke styre av noe annet enn sin egen moral, som var sterkere enn de fleste. Hun syntes det var viktigere å være tro mot seg selv enn å danse etter andres piper.
Hun var et råskinn og et stort forbilde for mange — meg selv inkludert. Dævven for et fyrverkeri.
Det har vært vondt å følge hennes liv de siste årene. Hun var vært brutalt åpen og ærlig om livet sitt — som har vært hardere enn de flestes. Vel fikk hun stor kommersiell suksess med "I Do Not Want What I Haven't Got" (1990), men den suksessen kostet nok mer enn noen ante. En oppvekst preget av en dominerende og brutal mor som fikk henne sperret inne som 15-åring, mange somatiske helseproblemer - og ikke minst sleit hun voldsomt med mentale lidelser.
I don't know no shame
I feel no pain
I can't see the flame
"The Lion And The Cobra" (1987) var et rått møte med en fantastisk vokalist. Tenk at noen ga ut noe slikt midt i alt Stock, Aitken & Waterman-tullet! Skinna, irsk, kvinnelige vokalist som hadde en så fantastisk unik stemme!
Jeg er litt satt ut. Historien til Sinéad er i grunnen bare trist. Det har gjort vondt å følge det hun har postet og sagt de siste årene. Det er nesten litt overraskende at hun har levd helt fram til nå. Jeg husker en natt for noen år siden, jeg tror at responsen og meldingene hun fikk kanskje reddet henne den gangen - for det var vondt å lese, det var hjerteskjærende, jeg skrev til henne med tårer som rant. Vi var mange som skrev den natten. Vi har vært mange som har skrevet til henne opp gjennom.
Det er alltid jævlig å vite at noen sliter så ufattelig hardt og ikke kunne gjøre nok, og vite at uansett hva man sier eller gjør vil det aldri være nok — og det er bare et tidsspørsmål før man får DEN meldingen.
Hun gikk sine egne veier. Hun sang som en engel, men demonene rundt henne og i henne ville ikke la henne få leve i fred.
This is the last day of our acquaintance, Sinéad. I wish you peace.
Del på Facebook | Del på Bluesky