Emma Steinbakken – et unødvendig feilskjær

Hun synger fint. Men låtmaterialet er dessverre middelmådig.


Ja, låtmaterialet er så middelmådig at man fristes til å tro låtskriverne bevisst har gått inn for å presentere et slags minste felles multiplum. Her er et av de beste øyeblikkene:

Hun sang seg inn i hele Pop-Norges hjerter med sin versjon av Hellbillies-låta «Eg gløymer deg aldri». Den ble selve lydsporet til den fantastiske TV-serien «Rådebank», og ble så populær at Hellbillies faktisk var nødt til å «gjenfinne» den i sitt live-sett. Emma Steinbakken synger den med en innlevelse som gjør den til en av de aller fineste cover-versjonene i norsk pophistorie.

Noe lignende gjorde hun da hun sang Bjørn Eidsvågs «Floden» i «Hver gang vi møtes».

Så hvorfor leverer hun ikke et norsk-språklig album? Det har nok å gjøre med at strømmetallene for det meste registreres i Sørøst-Asia. Men de unge jentene i Indonesia fortjener bedre enn dette.

Hun samarbeider med produksjonsduoen Skinny Days (Julie Bergan, Tix), og får også hjelp av svenske pop-snekkere som blant annet har jobba med Kygo. Ingen av dem kan ha hatt sine beste dager i studio.

Noen vil sikkert lure på hvorfor vi her i PULS i det hele tatt stopper opp ved dette ungpike-pop albumet. Svaret er enkelt: Emma Steinbakken har nettopp fylt 20 år, og kan ha en stor pop-karriere foran seg. Hun har for lengst bevist sitt talent.

Men da må apparatet rundt henne gi henne noe skikkelig å bite i, ikke innholdsløst bomull.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Emma Steinbakken til Moldejazz

(25.04.23) De gjør mye riktig i Moldejazz i år, og mange konserter blir helt sikker utsolgt. Arrangørene behøver ikke tenke på "antall solgte billetter" når Emma Steinbakken kommer til Alexandraparken tirsdag 18. juli.


Lyden av Bjørn Eidsvåg – og Tix?

(21.04.23) Har Tix og Bjørn Eidsvåg mer til felles anno 2023 enn at de gir ut ny singel på samme dag? Lyden, for eksempel?


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.