Grattis til Tommy Lørdahl som i dag fyller 70!

Han er en underkjent kulturpersonlighet. Han har via hele sitt liv til filmen. Hvis det er mulig å leve film, så er Tommy Lørdahl mannen som har levd dette livet.


Jeg ser at introduksjonen kan minne om inngangen til en nekrolog, men sånn er det heldigvis ikke! Tommy Lørdahl er still going – i sitt syttiende år!

Jeg husker ikke helt omstendighetene rundt første gang jeg traff Tommy. Jeg mener å huske at han hadde skrevet om film i BEAT, et konkurrerende organ til PULS – de som kjenner sin historie, vil le godt av denne underdrivelsen. Verken BEAT eller PULS hadde stødige økonomiske bein å stå på, for å si det sånn. Hvordan det nå var eller ikke var – mot slutten av 80-tallet tilbød Tommy Lørdahl sine tjenester til PULS.

Hos oss ble han helt til det ikke lenger var økonomisk mulig å drive PULS i papirformat. Jeg hadde ikke spesielt god greie på film, men skjønte raskt at Tommy – han kunne alt om film! Som alle oss andre i redaksjonen fikk han elendig betalt, men på underlig vis fant vi midler til å sende ham til filmfestivaler i Berlin og Cannes. Noen ganger tror jeg han betalte av egen lomme – som nesten alltid var enda tommere enn bankkontoen til PULS.

Jeg husker en telefaks vi fikk fra ham. Han befant seg i Cannes, og hadde gått i stykker eller mista skoa sine: «Send et par svarte sko størrelse 46!» Og tro det eller ei. Vår daglige leder – en kvinne med sans for hot couture – fikk sendt avgårde et par stilige sko, størrelse 46, fra Oslo til Cannes!

Og fikk vi solide rapporter fra Cannes? Gjett om!

Tommy hadde alltid tilgang til de største personlighetene i filmens verden, først og fremst regissørene. Tommy befant seg i den kategorien filmjournalister som fikk tilgang til den absolutte eliten – Ridley Scott, for eksempel.

Noen ganger var han et mareritt å ha med å gjøre, og jeg tviler på om deadline-vanene er mulig å gjøre noe med. Hvor lang tid kan det liksom ta, å få det Ridley Scott sier til PULS inn i et format som gjør det mulig å få utsagnene på trykk?

Veien fra diktafon til print kunne tidvis fortone seg som uendelig. Men Film-PULS var alltid, hver måned, en pryd for musikkavisa PULS!

Gratulerer med dagen, Tommy!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.