Snail Mail – et sjeldent talent

Noen ganger gjelder det å henge med fra begynnelsen. Magefølelsen min sier at Snail Mail er et sånt tilfelle.


Hun er fortsatt bare 22 år gammel, men EP-debuterte så tidlig som i 2016. Det første albumet – «Lush» - kom i 2018, og nå er hun klar med oppfølgeren. Ei tidvis ganske annerledes plate – og det er kanskje ikke så mystisk? All den stund i mellomtida ikke bare har vært gjennom et brudd på det personlige plan, men også vært innom rehab?

De som har sett henne på scenen, sier at hun definitivt har en X-faktor. Hun beskrives kort og godt som en «raring» - både på og utafor scenen. Hun synger og spiller gitar, og heter egentlig Lindsey Jordan, født og oppvokst i Baltimore, Maryland, USA.

Der «Lush» var helt nakent produsert, har hun nå fått hjelp av Brad Cook (Bon Iver, Wasahatchee). Noen strykere og synther er brakt inn i lydbildet, men det er fortsatt veldig indie. En veldig ung Phoebe Bridgers? Kanskje.

Her har du "Madonna":

Syns det i musikken, det faktum at hun er liten «raring»? Ja, men helt klart på positivt vis. Originalitet – både i tekst og musikk.

Albumet tikker inn på 31:36. Akkurat passe. Sjekk ut.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Snail Mail - vi har nok bare sett starten

(12.06.22)


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.