Snail Mail – et sjeldent talent

Noen ganger gjelder det å henge med fra begynnelsen. Magefølelsen min sier at Snail Mail er et sånt tilfelle.


Hun er fortsatt bare 22 år gammel, men EP-debuterte så tidlig som i 2016. Det første albumet – «Lush» - kom i 2018, og nå er hun klar med oppfølgeren. Ei tidvis ganske annerledes plate – og det er kanskje ikke så mystisk? All den stund i mellomtida ikke bare har vært gjennom et brudd på det personlige plan, men også vært innom rehab?

De som har sett henne på scenen, sier at hun definitivt har en X-faktor. Hun beskrives kort og godt som en «raring» - både på og utafor scenen. Hun synger og spiller gitar, og heter egentlig Lindsey Jordan, født og oppvokst i Baltimore, Maryland, USA.

Der «Lush» var helt nakent produsert, har hun nå fått hjelp av Brad Cook (Bon Iver, Wasahatchee). Noen strykere og synther er brakt inn i lydbildet, men det er fortsatt veldig indie. En veldig ung Phoebe Bridgers? Kanskje.

Her har du "Madonna":

Syns det i musikken, det faktum at hun er liten «raring»? Ja, men helt klart på positivt vis. Originalitet – både i tekst og musikk.

Albumet tikker inn på 31:36. Akkurat passe. Sjekk ut.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Snail Mail - vi har nok bare sett starten

(12.06.22)


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.