Snail Mail – et sjeldent talent

Noen ganger gjelder det å henge med fra begynnelsen. Magefølelsen min sier at Snail Mail er et sånt tilfelle.


Hun er fortsatt bare 22 år gammel, men EP-debuterte så tidlig som i 2016. Det første albumet – «Lush» - kom i 2018, og nå er hun klar med oppfølgeren. Ei tidvis ganske annerledes plate – og det er kanskje ikke så mystisk? All den stund i mellomtida ikke bare har vært gjennom et brudd på det personlige plan, men også vært innom rehab?

De som har sett henne på scenen, sier at hun definitivt har en X-faktor. Hun beskrives kort og godt som en «raring» - både på og utafor scenen. Hun synger og spiller gitar, og heter egentlig Lindsey Jordan, født og oppvokst i Baltimore, Maryland, USA.

Der «Lush» var helt nakent produsert, har hun nå fått hjelp av Brad Cook (Bon Iver, Wasahatchee). Noen strykere og synther er brakt inn i lydbildet, men det er fortsatt veldig indie. En veldig ung Phoebe Bridgers? Kanskje.

Her har du "Madonna":

Syns det i musikken, det faktum at hun er liten «raring»? Ja, men helt klart på positivt vis. Originalitet – både i tekst og musikk.

Albumet tikker inn på 31:36. Akkurat passe. Sjekk ut.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Snail Mail - vi har nok bare sett starten

(12.06.22)


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.