Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin

Karin Wrights daudingsviser

Hun måtte gi tapt for kreften. Men et bedre bidrag til sitt musikalske ettermæle enn det som nå foreligger, skal du leite lenge etter.


Karin Wrights Gode Selskap / Røverstaden / 08.09.21


Karin Wright ga ut fire soloalbum – «Full House» (2004), «Hunting A Dream» (2009), «Too Rock`n`Roll For Country» (2011) og «You Got The Silver» (2014). Hun holdt på med country, men i sjel og stil og holdning var hun punker.

Før hun døde hadde hun plukka ut nære venner til å sette musikk til hennes tekster. Karin skreiv på engelsk, men lyrikken foreligger nå i gjendikta form av Arne Moslåtten – mangeårig tekstforfatter for Hellbillies.

Onsdag kveld var det plateslipp på Røverstaden, og det ble en emosjonell affære. Bassist og orkesterleder Jørun Bøgeberg leda det hele som en slags konferansier – med akkurat passelig ledig hånd.

Vi fikk albumet i sin helhet, framført i samme rekkefølge som på albumet som har fått tittelen «Lyse for oss». Tove Bøygard står først i køen, med «Dauingvise» - på albumet innledes den med et iPhone-opptak der Karin Wright sjøl synger fra sjukesenga.

«Medmennesker» framføres av Bitten Forsudd og Jan Dahlen. De klusser litt med teksten, men synger vakkert tostemt, hele veien.

Med Johanna Demker blir det rock! «Jeg prøvde det er sant» er trøkk så det holder, med Jørun Bøgeberg og Jan Dahlen i koret. Det er forresten ikke måte på hvor mange korister som befinner seg på scenen denne kvelden; imponerende, med tanke på at dette høyst sannsynlig er første og eneste gang disse sangene framføres live.

Malin Pettersen gjør «Mot» i en slags Johnny Cash-tradisjon, og Jan Dahlen debuterer ifølge konferansieren som dobroist!

Signe Marie Rustad greier ikke å holde tårene tilbake når hun skal fortelle hva sangen «Patti» handler om. Men det går fint når hun først er i gang med sangen om Patti Smith – og vel om Karin Wright? Rustad fikk forresten kjeft av Karin en gang for at hun alltid gikk i olabukser. Så i kveld var det skjørt, til Karins ære!

Tove Bøygard gjør «Tiggerne rir» med Espen Jørgensen for en gangs skyld på akustisk gitar. «Denne sangen handler om å snu verden på hodet,» sier Bøygard. «Rett og slett revolusjon – der de som sitter aller nederst ved bordet tar makta.»

Og revolusjon blir det så visst, i musikalsk forstand når Espen Jørgensen plugger inn igjen og finner sangmikrofonen. Dette er pønk! Ganske sikkert helt i Karin Wrights ånd – det er faktisk lov å brøle «faen heller»! «De som har makta» er forresten revolusjon så det holder, også tekstmessig.

Det tar litt tid å finne riktig tempo til «Skygger i mørketida», men på tredje forsøk går det – nå med Jørun Bøgeberg som vokalist.

Caroline Bonnet gjør en sjelfull utgave av «Minnet av deg». Teksten går sånn: «Så reiste du til himmel’n/På plass i englekor … Du var så snill mot andre/Ditt hjerte var av gull/Trøste deg fikk ingen til/Og livet gikk mot null». Arne Moslåtten kan dette.

Det fine bandet består, foruten Bøgeberg på bass, av Espen Jørgensen (gitar), Dagfinn Hjorth Hovind (gitar), Cato Holmen (trommer) og Martin Caspersen (keyboard).

Malin Pettersen gjør country med pop-vri i «Hold rundt meg», mens Jan Dahlen behandler «Solsøstre» i Dylan-tradisjon.

Kvelden avsluttes med hva Bitten Forsudd karakteriserer som en «nattavise». På scenen står hele Karin Wrights Gode Selskap, og det er bare å takke og bukke.

«Lyse for oss» er utgitt på Oh Yeah! Records.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.