Folkefest på Kongsberg. Foto: kongsbergjazz.no
Folkefest på Kongsberg. Foto: kongsbergjazz.no

Krisa i Kongsberg Jazzfestival

De ynder å kalle seg «Norges største jazzfestival». Nå er Kongsberg Jazzfestival i full oppløsning.


Det handler om våpen. Og når vi snakker om en jazzfestival, pleier det jo å handle om musikalsk skyts. Denne gangen dreier det seg om kuler og krutt.

Kort historie: I mange år har Kongsberg Gruppen (KOG) vært en av festivalens hovedsponsorer. En viktig del av bedriftens virksomhet er våpenproduksjon. Dette er et kontroversielt tema i seg sjøl, og blir ikke mindre kontroversielt av at KOG beskyldes for å ha eksportert militært materiell til land som Qatar.

I forrige uke vedtok styret i Kongsberg Jazzfestival å bryte et mangeårig samarbeid med KOG. Styret var pressa fra flere hold, blant annet fra et opprop – «Motvind» - der 750 kulturarbeidere krever at festivalen sier opp sponsoravtalen. Dette førte til at byens ordfører, Anne Kari Sand (Sp), rykka ut: «Kongsberg Jazzfestival står fritt til å velge sponsorer. Men da må de være klar over konsekvensene», sa hun.

En klarere trussel skal man leite lenge etter. Ikke helt i tråd med prinsippet om at politikerne skal holde «armlengdes avstand» til kulturlivet. Men ordføreren ga seg ikke der: «Ingen har tvunget Kongsberg jazzfestival til å omgjøre sitt vedtak», sa hun – og gikk dermed fra vondt til verre. Tenk om ordfører’n i Kongsberg skulle bestemme hva Kongsberg Jazzfestival skal foreta seg! Da er vi dypt inne i praksis fra regimer vi vanligvis ikke liker å sammenliknes med.

Dermed slutter vi oss til lederskribenten i salt peanuts*: «De siste dagers hendelser på Kongsberg har vært et underlig skue. Her er det ikke bare de glade amatørers dans, her virker det som alle voksne har forlatt bygningen og overlatt alle rommene til barnehagens primære klienter.»

Kongsberg Jazzfestival har de siste åra vært ekstremt opptatt av å kunne kalle seg «Norges største». Det har de kunnet gjøre på bakgrunn av billettsalg, i all hovedsak gjennom å lage «folkefest» - og folkefest blir det åpenbart ikke med jazzmusikk. Derfor har «hovedprogrammet» de siste åra vært prega av artister som Röyksopp, Kygo, Karpe, a-ha og Sting.

Mange mener denne booking-politikken har vært en trussel mot festivalens sjel, og har nok vært underliggende i musikeropprøret som nå kom i form av protest mot sponsoravtalen med KOG.

Dreier det seg om mye penger? salt peanuts* anslår avtalen til å være verdt noe sånt som 500.000 i året. Så mest av alt handler det derfor om politikk, og det er ikke det minste rart at dette blir en stor sak i lokalmiljøet. Kongsberg Gruppen er en stor arbeidsplass på Kongsberg, og motstand mot våpenproduksjon blir derfor av mange sett på som et angrep på sysselsettinga i kommunen. Som om «Motvind» og andre kritikere er «mot arbeidsfolk på Kongsberg».

Dette er helt forfeila, og her er det om å gjøre å holde tunga rett i munnen. En god parallell: Motstanderne av Vietnamkrigen var ikke mot veteranene, de var mot krigen.

Når det gjelder sprengstoffet i selve våpenproduksjonen, anbefaler vi Radioteatret i NRK. «Made in Norway» setter skapet på plass.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mari Boine og Kenny Garrett til Kongsberg

(10.12.21) Neste sommer blir det samisk midnatt i Kongsberg kirke. Mari Boine.


Nils Petter Molvær til Kongsberg

(12.05.21) Mange musikere nekter å spille på Kongsberg Jazz Festival så lenge festivalen samarbeider med våpenindustrien. Men det går framover med programarbeidet – nå er Nils Petter Molvær klar med nytt bestillingsverk, det samme med Martin Horntveths «Polaroid».


Arild Andersen og Kongsberg Jazzfestival

(25.03.21) Vår melding om at Arild Andersen velger å spille på Kongsberg Jazzfestival i år har vakt reaksjoner i jazzmiljøet. Her kommer en oppklaring.


Arild Andersen spiller på Kongsberg

(24.03.21) Arild Andersen tar sjansen, når han nå legger seg ut med store deler av det norske jazzmiljøet. Han har takka ja – og stiller på scenen under Kongsberg Jazzfestival 9. juli.


Trygt og godt med Adam Douglas

(05.03.21) Mange vil mene Adam Douglas er gammeldags. Rett ut sagt håpløst utdatert. Ja, hvis Van Morrison er håpløs utdatert.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.