Norsk gull i den EDM-infiserte skogen?

Det kommer virkelig ut mye møkk i denne sjangeren. Men kanskje har Emilie Hollow noe stort på gang?


Hun befinner seg i starten av 20-åra, vokste opp på Vinterbro i Ås kommune - et sted som vel er mest kjent for å huse Landbrukshøyskolen. Jeg har ingen ting imot landbruket og de flinke bøndene som sørger for at vi har god og sunn mat på tallerken, så ikke misforstå. Men Emilie Hollow er virkelig urban.

For de fleste – les; ungdommen som elsker dette segmentet i musikken – er hun mest kjent for å samarbeide med Alan Walker i «Lily», en låt som er strømma ubegripelige to milliarder ganger på nettet. Den er drit kjedelig; så simpelt enkel at alle som kan spille C-dur, a-moll og F- og G-dur på piano kan skrive den i løpet av no time. Det er bare luft, ingen substans.

Men sånn er livet, folkens! Men jeg stopper ved Emilie Hollow, fordi hun viser tegn på å ha adskillig mer å by på.

Hun er en veldig god vokalist. Høyt oppe i registeret kan hun minne om Kate Bush. Hun er spesiell, innsmigrende. På denne EP’en (tre låter) samarbeider hun med tre andre rettighetshavere – Carl-Viktor Guttormsen, Eirik Tillerli, Lars Rosness. Sammen beveger de seg langt utafor oppgåtte stier.

Det er veldig langt igjen til Susanne Sundfør. Men – hold ørene åpne for Emilie Hollow. Alle disse låtene fortjener tung rotasjon på radio.

EMILIE HOLLOW
Half the Story (Chapter One)
Universal


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildebrev fra Månefestivalen dag 2 - regn, regn, regn

(28.07.24) Dag 2 på Månefestivalen skulle bli en svært våt affære. Fra Oslo-bandet Skov slo an tonen i teltet i festivalhagen - til Bob Geldof avsluttet det hele på den store scenen nesten 10 timer senere.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.