The Suicide Machines låner skamløst fra andre
Skapunkerne i The Suicide Machines slapp en lovende singel tidligere i år, og Revolution Spring lever opp til mange av forventningene den skapte.
The Suicide Machines går ut i hundre med «Bully in Blue», en punklåt om politivold, med gjengvokal og greier, og som likevel låter veldig lystig. To minutter senere får vi singelen «Awkward Always», som lovet veldig godt for albumet, og som er en typisk skalåt fra et third wave-band. Det fine med den er at gitarene låter veldig bra, både med og uten vreng. Det er sjelden vare fra amerikanske produsenter i denne sjangeren, og et stort pluss for plata.
«Babylon of Ours» viser The Suicide Machines i sitt ess, når de gjør en mørk skalåt. Refrengene kan minne litt om Murder City Devils’ «Press Gang», på grunn av orgellyden, men uten sammenligning for øvrig.
På «Eternal Contrarian» drar de muligens likheten med annen musikk litt langt, da den tidvis låter svært likt Operation Ivy-låta «Knowledge», som ble gjort kjent av Green Day. De første strofene av refrengene er klin like i mine ører.
Den kanskje beste og mest fengende låten er «Well Whiskey Wishes», der de gjør det meste ut av et godt refreng mot slutten, og går fra rask punk til sløy ska og tilbake igjen for å dra det ut lengst mulig. Også her kan man mistenke dem for mild plagiering, men her er det overraskende nok «Fade Into You» av Mazzy Star tankene glir over til.
Tidvis kan det bli litt rotete med skapunkmiksen, for eksempel under «Empty Time», en låt som føles litt som en tenåring som prøver å finne seg sjæl, men som foreløpig er midt i en identitetskrise. Det eneste den virker å ville er å være tøff, uten at den helt vet hvordan.
Det er altså ikke alle låtene som sitter like bra. Vi kan trekke fram «Simple» som en av dem, for dette er rett og slett en ganske døll og intetsigende skalåt, og Suicide Machines gjør seg selv ingen tjenester ved å dytte inn et parti som er som snytt ut av en The Expendables-låt.
Jevnt over låter det veldig bra, det er godt produsert, men plata har noen fyllåter. Hvis man liker nittitallspunk fra USA, third wave ska eller begge deler, bør Revolution Spring likevel være midt i blinken å ha i platespilleren fram til påske. Kanskje kunne de kutta noen låter, for det er ikke alle de 16 sporene som holder like høyt nivå.
Del på Facebook | Del på Bluesky