Black Sabbath: 13

Har du også gått og venta på Guds gave til alle luftgitarister?


Jeg har aldri vært spesielt begeistra for dem, men har registrert at folk som kjenner metal-scenen adskillig bedre enn undertegnede karakteriserer dem som «verdens mest innflytelsesrike metal-band».

Etter over 40 år i bransjen, vender de tilbake i bortimot original utgave. Bill Ward er borte, men når trommestolen bestiges av Brad Wilk fra Rage Against the Machine er jo den saken ikke noe diskusjonstema. Produsent: Rick Rubin. Altså – et gjennomført toppa lag.

Dette låter enkelt og greit skikkelig fett. Tony Iommi har stilt inn sine gitarer på sylskarpt, og riffene han drar fram er henta fra den øverste klassikerhylla. Så kan du jo gjøre forsøk på å planke soloen på «Live Forever» (nei, det er ingen Oasis-cover!). Får du det til, har du kommet et stykke som gitarist.

Ozzy Osbourne som vokalist? Lett gjenkjennelig – og han holder mål, stadig vekk.

I tungrock/grunge-historia har det alltid vært sånn at Led Zeppelin og Pearl Jam har vært mine band. Men denne sommeren vil faktisk komme til å stå i Black Sabbaths tegn på mine forskjellige lydplattformer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.


Krimthriller på plate-trilogi

(14.11.26) Gitarene er massive. Synthen er tung. Trommene tordner i bakgrunnen. Bassen driver rytmen. Synthen løfter det hele til noe spennende nytt.


Verden trenger flere slike kvelder!

(13.11.26) Det var duket for en skikkelig metall-utblåsning på Vulkan onsdag 11.11. La oss kalle det en «minifestival" (Campaign for Musical Destruction 2026 som turneen heter) - med ikke mindre enn 4 band (vi så kun 3) som alle fikk skinne og levere nydelig trash/death/grind/hardcore punk-ish til øra blødde.