Stand-up metal på Rockefeller

I årevis har amerikanere kunnet se Steel Panther (tidligere Metal Skool) opptre ukentlig på diverse utesteder i Los Angeles, USA. Konseptet med å parodiere kjente band fra 1980-tallet ble så populært at de nå har gitt ut to album og delt scene med flere av bandene de tidligere covret. Tirsdag kveld spilte de i Norge for første gang, og med norske gloser som “pupper” og andre unevnelige ting, på lur, var det ingen tvil om at også vi kalde nordmenn lot oss sjarmere i senk av stålpanterene.


Steel Panther / /


Michael Starr, som er vokalist og hovedmannen i bandet, er den fødte frontperson med en seksualitet og selvsikkerhet man tidligere har sett hos de største innen glam-sjangeren, nemlig Vince Neil og David Lee Roth. Stemmen er ikke fullt så viktig, men den duger mer enn nok. Låtene er fengende og så etter boka at selv “ikke-glammere” synger med på refrengene med store smil om munnen. Dette er like mye, om ikke mer, comedy stand-up, som det er heavy metal.

I tillegg til at Steel Panther er noen hysterisk morsomme jålebukker med langt hår, så er det ikke til å komme bort i fra at de også er et dyktige musikere. Gitarist Satchel overbeviser med en en solo-seanse hvor han spiller introene til en ti-talls kjente låter; alt fra “Smoke on the water” til “Paradise City”. Dette samtidig som han spiller på basstrommer, vrikker på underlivet og stirrer jentene på første rad inn i øynene. En mann av mange talenter der altså!

Selv om det er jentene Steel Panther frir til og delvis stripper på scenen, så var det faktisk et overtall av menn i salen. Alt fra de som hadde kledd seg ut som 80-talls rockere til vanlige folk i rutete skjorte. Observerte til og med en forholdsvis kjent svart-metaller på bakerste rad som sang med på alle tekstene. Steel Panther diskriminerer ikke, men de rekrutterer jo faktisk flere inn i hår-metallens verden!

Man kan jo ikke unngå å elske et band som er penere enn dama di og som har tekster som dette: “I love you so much it hurts from my head to my feet, I think of you and I can't help but fondle my meat”. Kom snart tilbake, Steel Panther!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Glamrock møter stand-up – her er Steel Panther

(26.06.22) Frasen «Sex, drugs and rock’n roll» er velkjent for de fleste som kjenner til rockehistorie, og det er definitivt en frase Steel Panther har tatt bokstavelig. Dette showet er selvsagt en parodi-act, men likevel ikke for dem som lett lar seg krenke.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.