Disturbed: Asylum

Disturbed er kanskje ikke det mest utskjelte numetal-bandet, men de inneholder ingrediensene for å bli det.


Asylum er amerikanernes femte album på 10 år. Altså debuterte de midt i verste numetal-stormen, og for oss her hjemme ble vi introdusert for bandet i form av deres småsjarmerende versjon av Tears For Fears’ "Shout".

Nå, noen år og mange millioner inn på bankkonto senere, er Disturbed uforandret. På Asylum er de som lillebroren til Korn, og da sistnevnte er en skygge av seg selv i disse dager kan Disturbed fort spille om opprykk med låter som "The Infection" og "Warrior".

På "The Animal" stjeler kanskje vokalist David Draiman litt i overkant mye av Jonathan Davies (Korn) sin vokalsignatur, og Disturbed er videre et band med en total mangel av egenart.

Med hakket mer melodi enn sine konkurrenter klarer likevel man å svelge unna, selv om U2-coveren på slutten utløser spontan kvalme.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Taste Of Chaos i Oslo Spektrum

(23.11.10) (Oslo/PULS): Et særdeles ungt publikum fikk med seg Halestorm, Buckcherry, Papa Roach og Disturbed i Oslo Spektrum i helgen. Papa Roach lagde mest stemning, mens Disturbed redda seg inn på en utskjelt Genesis-cover.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.