Disturbed: Asylum

Disturbed er kanskje ikke det mest utskjelte numetal-bandet, men de inneholder ingrediensene for å bli det.


Asylum er amerikanernes femte album på 10 år. Altså debuterte de midt i verste numetal-stormen, og for oss her hjemme ble vi introdusert for bandet i form av deres småsjarmerende versjon av Tears For Fears’ "Shout".

Nå, noen år og mange millioner inn på bankkonto senere, er Disturbed uforandret. På Asylum er de som lillebroren til Korn, og da sistnevnte er en skygge av seg selv i disse dager kan Disturbed fort spille om opprykk med låter som "The Infection" og "Warrior".

På "The Animal" stjeler kanskje vokalist David Draiman litt i overkant mye av Jonathan Davies (Korn) sin vokalsignatur, og Disturbed er videre et band med en total mangel av egenart.

Med hakket mer melodi enn sine konkurrenter klarer likevel man å svelge unna, selv om U2-coveren på slutten utløser spontan kvalme.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Taste Of Chaos i Oslo Spektrum

(23.11.10) (Oslo/PULS): Et særdeles ungt publikum fikk med seg Halestorm, Buckcherry, Papa Roach og Disturbed i Oslo Spektrum i helgen. Papa Roach lagde mest stemning, mens Disturbed redda seg inn på en utskjelt Genesis-cover.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.