Fjellstøe Sahg

(Oslo/PULS): Med et perfekt album i baklomma kunne Sahg stolt spille igjennom repertoaret sitt denne torsdagskvelden på John Dee.

Sahg / John Dee / 03.09.10

Av Anne Lene Rodahl Dedekam // 03.09.10

Supportbandet Ribozyme entret scenen rundt klokken ni med ca 10 stk i lokalet, og det var dessverre bare halvfullt da Bergens store sønner smalt i gang. Oslo har blitt en bortskjemt by på konsertfronten, og med dårlig markedsføring og flere gratiskonserter samme kveld, så ble det nesten som en intimkonsert for oss som møtte opp for releasen av albumet Sahg III.


SAHG: Høy gitarføring. FOTO: TERJE DOKKEN.

Men lite publikum gjorde tydeligvis ingenting for prestasjonene til bandet, som var i storform, og låt akkurat like perfekt som på cd.

Vokalist Olav Iversen klarer på utrolig vis å synge nærmest trestemt, og har etter denne anmelders mening, Norges beste stemme. Hans vokal er som en hybrid mellom Tony Harnell (ex-TNT) og Ozzy Osbourne. Bandet, som i tillegg består av Thomas Lønnheim på trommer, Thomas Tofthagen på gitar og Tom Cato ”King” Visnes på bass, er utrolig samspilte og lager så mye musikk fra scenen at man nesten skulle tro at de hadde noen ekstra musikere gjemt bak sceneteppet. Sahg låter som et mye større band enn en kvartett.


THOMAS TOFTHAGEN: Zakk Wylde, avdeling Bergen. FOTO: TERJE DOKKEN.

Bandet hadde på ingen måte et fancy sceneshow, men de klarer allikevel å holde publikum i sin hule hånd kun med sin fantastiske musikk. De har en fremtreden som er svært ujålete, til tross for at gitarist Thomas Tofthagen poserer som gitarheltene Zakk Wylde og Tore Moren med gitarhalsen rett opp, og bassist King står stødig og majestetisk på venstre flanke.

Bandmedlemmene har vært og er involverte i band som Gorgoroth, Ov Hell, Audrey Horne, Manngard og Ralph Myerz and the Jack Herren Band, og med disse i bakhånd kan de trygt kalles en supergruppe. Sahg III er i hvert fall et supert album, og best på både cd og på scene er låtene ”Mother’s Revenge” og ”Mortify”.

Det er nesten vanskelig å få sagt hvor bra Sahg låter. De er bare bandet som må høres, og oppleves!

Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Sahg på Blå

(06.03.22) To norske band kjørte dobbel dose hard rock, doom, metall på Blå fredag kveld. Begge band med begge bena godt plantet i 70-tallets Engelske band. Vi var naturligvis der.

Inferno Festival 2006: Dag 1

(17.04.06) (Oslo/PULS): Noen valgte å bruke påsken til å slikke sol, spise kvikklunsj og legge ut på lange turer med nysmurte ski i den gnistrende hvite snøen. Andre holdt seg inne, nærmere bestemt i Rockefellers mørke konsertlokaler hvor Infernofestivalen for sjette gang på rad gikk av stabelen.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.