Band Of Horses: Infinite Arms

Band Of Horses hadde rukket å gi ut to album før alle reagerte. Samtlige har ventet i spenning på den tredje, der Band Of Horses ikke tar noen sjanser


Men det er likevel et sterkt album, der Band Of Horses tar et lite steg ut av indieverdenen og inn i de stores rekker uten at de mister identiteten.

For vokalist Ben Bridwell er lett å kjenne igjen med sin høye og lett svevende stemme i låter som "Blue Beard", "On My Way Back Home" og tittelsporet som utgjør et melankolsk trekløver midt i plata.

Men det rufses til også, som i "Compliments", den uptempo "Dilly" og den fengende "Laredo". Bandet er stort sett kledd opp av lune akustiske gitarer, lett perkusjon og myke harmonier.

Det blir ikke foretatt de største musikalske sprellene, men man må heller ikke beskylde Band Of Horses å selge seg til kommersialiteten. Her er nemlig kjerneverdiene i bandet vel i varetatt, med gode låter i et behagelig lydbilde.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya 2009: Uovervinnelige Mew

(13.08.09) (Oslo/PULS): 4 dager før Mews tredje plate ligger klar i butikkene er det bare å konstatere at danskene kommer til å eie resten av 2009. Konserten på Øya ble en perfekt miks av gammelt og spennende nytt.


Band Of Horses til Hove

(01.02.08) Natt til i dag lovet Hovefestivalen å slippe en av de mest aktuelle indiefavorittene om dagen. Bandet er de kritikerroste Band Of Horses som har virkelig fått mye oppmerksomhet etter sitt andre album "Cease To Begin". Med sørlandet og Hove som arena kan dette bli en skikkelig godbit om regnet holder seg borte denne gangen.


Band Of Horses: Cease To Begin

(14.12.07) Amerikansk indie rock har kanskje aldri hørt så vakkert ut som andrealbumet ”Cease To Begin”. Vokalist og gitarist Ben Bridwell har fått en gave av en annen verden i sin stemme som stikker seg behagelig ut over lekre arrangementer. Plata er fulladet med låter av gull som gjør det til et av årets desidert beste kjøp.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.