Deftones: Diamond Eyes

Når det kommer til alternativ metal, er det ingen som har mer å by på enn Deftones.


Diamond Eyes er en koloss av et album, og der andre metalband av vår tid blir likere og likere hverandre, gjør Deftones en annen vri.

I 2010 høres de til tider ut som et temperamentsfullt familiemedlem mellom Coheed & Cambria, Seigmen, Mew og Jane’s Addiction. "CMND/CTRL" er massiv, og de progressive elementene flyter fint mellom Chino Morenos vokal og Stephen Carpenter og Morenos gitarer.

Nick Raskulinecz har produsert, mannen som nettopp har blåst liv i Alice In Chains' videre platekarriere. Albumet inneholder 11 låter som viser frem bandet i all sin prakt, fra tunge og majestetiske låter som "Beauty School" og "Sextape" til mer hvasse "Rocket Skates".

Mens fansen venter på bassist Chi Chengs fremgang, som ble alvorlig kvestet i en bilulykke i fjor, gir bandet ut sitt kanskje beste verk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Deftones: Karrierebombet publikumet i Oslo

(30.11.10) (Oslo/PULS): Deftones og Coheed & Cambria inntok Oslo søndag, og førstnevnte hadde med seg samtlige kapittel i historien sin til scenen. Med andre ord både "Adrenaline", "Around The Fur", "White Pony" og årets glimrende "Diamond Eyes".


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.