Deftones: Diamond Eyes

Når det kommer til alternativ metal, er det ingen som har mer å by på enn Deftones.


Diamond Eyes er en koloss av et album, og der andre metalband av vår tid blir likere og likere hverandre, gjør Deftones en annen vri.

I 2010 høres de til tider ut som et temperamentsfullt familiemedlem mellom Coheed & Cambria, Seigmen, Mew og Jane’s Addiction. "CMND/CTRL" er massiv, og de progressive elementene flyter fint mellom Chino Morenos vokal og Stephen Carpenter og Morenos gitarer.

Nick Raskulinecz har produsert, mannen som nettopp har blåst liv i Alice In Chains' videre platekarriere. Albumet inneholder 11 låter som viser frem bandet i all sin prakt, fra tunge og majestetiske låter som "Beauty School" og "Sextape" til mer hvasse "Rocket Skates".

Mens fansen venter på bassist Chi Chengs fremgang, som ble alvorlig kvestet i en bilulykke i fjor, gir bandet ut sitt kanskje beste verk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Deftones: Karrierebombet publikumet i Oslo

(30.11.10) (Oslo/PULS): Deftones og Coheed & Cambria inntok Oslo søndag, og førstnevnte hadde med seg samtlige kapittel i historien sin til scenen. Med andre ord både "Adrenaline", "Around The Fur", "White Pony" og årets glimrende "Diamond Eyes".


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.