Tom Russell: The Man From God Knows Where

Mirakler skal skje, om det produseres ei viktigere plate i Kongeriket på denne sida av tusenårsskiftet.


Tom Russell – hvilken hedersmann! – har skrevet sin families historie. Den starter midt i forrige århundre; hos Patrick Russell fra Templemore, Irland & Ambrose Larsen fra Bergen, Norge. Veien gikk til The United States of America – og nå tar Tom Russell historien tilbake.

Folk og skillingsviser

Plata er en sensasjon for et irsk, norsk og amerikansk roots-publikum. Den burde bli det for den ganske klode. Altså: I fjor fikk vi Billy Bragg som sammen med Wilco satte musikk til etterlatte tekster signert Woody Guthrie. I år får vi Tom Russells ”The Man From God Knows Where”.

Beretninga inneholder ikke mindre enn 26 låter, og innholdet utspiller seg over et hundreogfemti år langt tidsrom. Du får amerikansk folk/singer/songwriter, den irske utgaven av samme sjanger, og norsk-irske skillingsviser. Innpakninga er hovedsaklig streit; akustiske og elektriske gitarer, bass og trommer. Men her inkluderes også irske fløyter og norske hardingfeler (Annbjørg Lien). Sangene er som oftest like enkle som de er ”riktige”. Noe av denne musikken er hinsides det vakre!

Kjøp inn, takk!

Og for en tekstforfattere Russell er! Vi visste det fra tidligere arbeid, også i romanform, men dette… overgår enhver forventning og fantasi. Hei! Dette er like bra som Vilhelm Mobergs ”Utvandrerne”! Forskjellen er at Tom Russell tar oss med helt fram til vår tid. Resultatet er ei plate som ikke bare må inn i den vanlige innkjøpsordninga for fonogram (600 eks.). Det biblioteket som ikke kan by fram ”The Man From The God Knows Where” har minst én stor mangel.

Lykkelig, de som skaffer seg billett til Vossajazz – her skal konsertversjonen settes opp. Men det må bli mer. Når hurraguttene Sivertsen & Sunde kan kjøre samme cabaret for fulle vår og høst, burde ”The Man From God Knows Where” i anstendighetens navn kunne spilles et godt stykke inn i neste årtusen.

Få dette på en teaterscene!

Kanskje har ikke Russel ressurser nok til ei oppsetning? Da må noen gjøre noe med det. UD, Kultex, Kulturdepartementet – I don’t care. Bare det blir gjort. Her må man betale hva som nødvendig er, slik at også de fantastiske vokalistene har råd til å delta: Iris Dement, Dolores Keane, Sondre Bratland, Dave Van Ronk, Kari Bremnes og Walt Whitman. Sjøl framstår vokalisten Tom Russell med autoritet a la Johnny Cash.

Erik Hillestad har vært produsent og pådriver – og ganske sikkert den som har holdt I tømmene som sådan. Han har fra før mye fint på samvittigheten. Nå er tida inne til å registrere hans hittil største kunstneriske triumf. Gratulererr, Hillestad!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vossajazz på skinner

(27.03.99) Tom Russell kom til sine egne og de tok vel i mot han. Slik virket det i alle fall i Voss Idrettshall da konsertversjonen av hans kritikerroste CD "The Man from God Knows Where" blei sjøsatt for første gang.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.