Blindern-likningen
Jeg liker å anse meg selv som over gjennomsnittet interessert i musikk, men jeg er kanskje under gjennomsnittet interessert i fysikk. Om det egentlig ikke stemmer i forhold til den generelle befolkningen, var jeg nok i hvert fall langt unna sentraltendensen på fysikkbygningen i går.
Skagen/Nernes - en fysisk helaften / /
Jeg vet selvfølgelig ikke om alle i publikum var fysikkstudenter, men etter den umiskjennelige lukten av plastilina å dømme, er nok det en grei antagelse, eller i det minste en belagt spekulasjon. De tilstedeværendes avmålte reaksjon på "Meissner-effekten" (eller: en greie som svever over en annen greie, helt magisk), som ble demonstrert av husfysikeren før konserten, tyder på det samme, ettersom min egen reaksjon var preget av sjokk og vantro. Hvordan hadde du reagert, hvis ditt trygge, empiriske fundament ble overfallsvoldtatt av en hengslete, komisk nerd med vernebriller?
 Foto: Per Borgen |
Mindre magisk var det som skjedde da konsertens øvrige utøvere - Stian Skagen, Kjetil Nernes, en gitar utsatt for flytende nitrogen og en syklotron (aner ikke!) utstyrt med en mikrofon - sluttet seg til eksperimentet. Riktignok ble vi tatt med på en "sonisk oppdagelsesferd gjennom verdensrommet", slik pressemeldingen lovet, men det var utrolig nok ikke like kult som det høres ut som. Eller kanskje det var det, jeg vet ikke. For å være ærlig og ikke minst rettferdig overfor artister og arrangører, jeg har verken kulturell eller intellektuell kapital nok til å bedømme en slik konsert med et minimum av objektivitet. Så jeg skjønte ikke en dritt. Men sykt, den greia svever!
Del på Facebook | Del på Bluesky
Ei gitarplate for mørke høstkvelder
(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.