Superfamily: Storartet familiehygge

(Oslo/PULS): Et supermotivert Superfamily leverte en superkonsert i Oslo lørdag kveld.


Superfamily / /


Moss-bandet er ute og turnerer Guns Tonight, et album som ikke lar seg lett overføre til liveformatet. Likefullt klarer Superfamily å lande 80 minutter med pur popglede foran et nærmest utsolgt Rockefeller lørdag kveld.


SUPERFAMILY: Helt supert gjennomført. FOTO: ODD INGE RAND.

Anført av den energiske og eksentriske Steven Ray Wilson, er det et solid band som siden sist har byttet komp med ferske Richard Lorentz på trommer og tidligere Bigbang-bassist Øyvind Hoel. To meget dyktige individualister som hever totalen betraktelig.

Fansen, tilreisende fra Moss eller ikke, satte stor pris på låter fra hele katalogen. I løpet av de tre første besøkte vi faktisk alle tre albumene også, fra åpningen med nykommeren "Been Such A Long Time", til Back In Paris' "Taxi Dancing" og Warszawas "Teens Of The 70s".


SUPERFAMILY: "Studio-bandet" låter også knall live. FOTO: ODD INGE RAND.

Superfamily har etterhvert mer enn nok av låter til å lage fest, og når de også klarer å unngå ett av Guns Tonights beste spor, "I'll Never Pull It Off" vitner det om et solid overskudd.

Rockefeller inneholdt tilskuere som har vært med lenge, for låter helt tilbake til debutens "It's A Lie" fikk gulvet til å gynge. Wilson spiller bare spiss i et lag som ellers tenker offensivt, og Superfamily er fest fra ende til annen.

"I Could Be A Real Winner" er ikke lenger et optimistisk profeti. Både plate- og konsertversjonen av Superfamily er en vinner.

Dette spilte Superfamily på Rockefeller lørdag:

Been Such A Long Time/Taxi Dancing/Teens Of The 70s/Bitches On The Scene/Guns Tonight/The Suffering/Commit Self-Portrait/I Could Be A Real Winner/Warszawa/It's A Lie/In The Night/The Radio Has Expressed Concerns About What You Did Last Night/The Songs Of The Weak Will Die

Ekstra: Your New World/This Is Not The Time/Let's Go Dancing


Del på Facebook | Del på Bluesky

Superfamily: Guns Tonight

(03.09.09) Superfamily tar enda et steg med deres tredje album "Guns Tonight". Selv om albumet ikke har de umiddelbare favorittene som "Warszawa", oser det av internasjonal klasse over Mosserockerne.


Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Superfamily: Warszawa

(07.06.07) Du har helt sikkert hørt singelen ”The Radio Has Expressed Concerns About What You Did Last Night” på radioen i det siste og endelig er bandets andre fullengder klar. Dette er årets mest spennende skive til nå og kommer til å gi superfamilien den suksessen de fortjener.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.