På tur med Iron Maiden - del 2

Paal Erik Husby har lagt bak seg Australia på sin reise i hælene på et av verdens største tungrockband. Nå står Tokyo, USA og sommermånedene i sentral-Europa for tur. Vi lar vår mann få fortelle selv.

Av Odd Inge Rand // 10.11.08

---

Tokyo:

16. februar 2008:

Har vært i Tokyo i et par dager og tråkket rundt, men i dag skal jeg besøke en japansk kompis ved navn Yu Shimata ute i Fujuzawa. Han er den stolte eier av hodet og armene til Eddie fra 1990-turnéen. Den er svææær og vi tar selvfølgelig bilde:

EDDIE ANNO 1990: På "No Prayer For The Dying" dro de med seg akkurat dette Eddie-hodet rundt om kring.

USA:

New York:

13. mars 2008:

En liten svipptur innom New York for å se Iron Maiden på Izod Centre i New Jersey dagen etter (14. mars). Jeg kommer meg nok en gang helt frem, og Bruce Dickinson leser opp alle stedene på konsertflagget mitt og avslutter med ”thank you very much!” Et stolt øyeblikk...

Europa:

Italia:

27. juni:

Da står Europa for tur, og første stopp er Gods Of Metal-festivalen i Bologna, Italia. En dårlig opplevelse denne dagen, da flagget som jeg har hatt med meg på hele runde ble stjålet fra festivalcampen. Sånn går det når man forlater leiren til fordel for litt tid i skyggen... Vel, gjort er gjort og senere møter vi fans fra blant annet Australia.

Siste bilde med mitt kjære flagg:

Paris:

30. juni 2008:

I Paris bar det rett til La Caves (”Grotten”) for å delta på Clive Aid. Clive Burr var trommeslager i Iron Maiden frem til 1983, og lider nå av Multipel Sklerose (MS). For ham er det arrangert en del støttearrangementer og i Paris var det Paul Di’Anno (Maiden-vokalist på deres to første plater) som sto for underholdningen. En pussig skrue forøvrig som forøvrig ikke serverte et klokt ord i løpet av kvelden...

1. juli 2008:

Konsertdag igjen. Den første av to på legendariske de Bercy i Paris, både 1. og 2. juli. 2. juli var beste konserten på turnéen så langt. Helt rått... Vi er fremdeles en god gjeng som reiser sammen, her fotografert foran Notre Dame.

England:

4. juli 2008:

Denne dagen skulle det være fanclub-fest på Ruskin Arms, et sted hvor Iron Maiden spilte mye på slutten av 70-tallet. Først møttes vi i IMOC til nok et bilde, denne gangen foran Tower Bridge, og vi er fremdeles rundt 150 fans.

Kvelden på Ruskin Arms ble minneverdig. Et par gamle kjente Maiden-fjes dukket opp, blant annet Dave Lights som var lysmann for bandet før, samt David Sullivan og Terry Rames som var Maiden-gitarister på 70-tallet en gang. Rosinen i pølsa var forøvrig å møte Clive Burr, som spilte trommer i Iron Maiden til og med ”The Number Of The Beast”-skiva i 1982. Som tidligere sagt har han MS og sitter i rullestol, men var i strålende humør. Han satte stor pris på å være der og prate med oss, og det ble selvfølgelig bilder ut av det... Vi gjorde såpass inntrykk at når jeg kom hjem så lå det et signert bilde av Clive i posten, samt en hilsen fra ham og kona. Den henger på veggen hjemme.

CLIVE BURR: Trommis i Maiden frem til 1982. Nå er han lenket til rullestolen.

En hyggelig hilsen fra Clive Burr.

5. juli 2008:

Konsertdag igjen, denne gangen på Twickenham Stadium litt utenfor London. Bestemte meg for å prøve å komme meg i front, og med 18.000 mennesker på gulvet som pushet og pushet ble det en hard kveld... Hele stadion lå forøvrig i krig med hverandre med vannflasker og loff (!). Ikke alle flaskene var tomme for vann, så her gjaldt det og følge med... Etter halvveis i konserten måtte jeg kapitulere fra min fremste posisjon da trøkket ble for stort bakfra. Det hører med til historien også at jeg ikke kunne ligge på magen på et par netter pga. såre ribben...

Et bilde av Maiden-fansen ved Tower Bridge:

Utenfor etterpå ble det nok en positiv overraskelse. Vokalist i Iron Maiden fra 1994-1998, Blaze Bayley, dukket plutselig opp. Han var vennligheten selv, og det ble selvfølgelig autografer. Har en caps nå, med autografer av Paul Di’Anno (1980-1981), Bruce Dickinson (1982-1993, 1999-) og Blaze Bayley (1994-1998). Et ganske spesiellt hodeplagg spør du meg...

BLAZE BAYLEY: Iron Maiden 1993-1999.

Portugal:

6. juli 2008:

Egentlig var planen å dra hjem etter Englandsturen, men livet på turné er alt for deilig til å sitte hjemme... Turen går da til Portugal og Spania.

Vi lander i Lisboa, men tar turen ned til Faro der Eddie’s Bar ligger – en pub som en del gamle Maiden-kjenninger driver. Vi leier bil og kjører 28 mil i 3 timer for å komme ned til Faro i 30 grader. En super roadtrip!

Senere har vi et par dager på strendene for å ladde batteriene før vi setter kursen mot Lisboa til Super Rock Festival som Maiden spiller på den 9. juli. I Faro blir det mer enn nok Maiden-nostalgi forøvrig. Tidligere i sommer møtte vi jo de som driver Eddie’s Bar i Portugal på Ruskin Arms i London. Til dem nevnte vi at vi kanskje tok turen til Portugal for å besøke baren. Eneste problemet var at der var det kun åpent fra onsdag til lørdag. Onsdag spilte jo Maiden på Super Rock... Det som skjer da er at Jeff, Terry og Dave åpner dørene til Eddie’s Bar og vi får komme inn i det aller helligste på tirsdag. Vi drikker øl og snakker om gamle dager, og Jeff, Terry og Dave forteller om hvordan det var å spille i Maiden før platekontrakter og de store arenaene... En meget spesiell kveld for en trofast fan...!

BARBESØK: Gamle Maidenfolk har lagd egen Maiden-bar i Portugal.

9. juli 2008:

Super Rock Festival med Iron Maiden. Nok en uforglemmelig kveld, og en kuul festival på en diger parkeringsplass. Etterpå ble det imidlertid litt misforståelser med en diger taxisjåfør som ikke skjønte mye engelsk... Vi skulle til hotellet, og sovnet i taxien. Senere våknet vi ute i ødemarka, og etter mye om og men skjønte vi at det var et annet sted som heitte akkurat det vi skulle til. Problemet var at dette lå langt utenfor byen... Etter halvannen time i taxi med fekting med armer og gestikulering på høyt plan havnet vi på hotellet igjen. Det er en taxitur jeg vil huske lenge...

Dagen gikk med til å få seg fly fra Spania til Norge, og så ta fatt på en 10 timer lang togtur fra Portugal til Spania med minimal søvn, for så å kjøre 30 mil fra Madrid til Merida til nok en Iron Maiden-konsert...

Spania:

11. juli 2008:

La Plata festivalen i Merida. Av alle steder må dette være den minst egnede konsertplassen jeg har vært på. Den enkleste beskrivelsen må være en sandkasse midt i ingenmannsland. Men nok en super Iron Maiden-konsert ble det!

Så var det 30 mil i bil tilbake til Madrid igjen for å rekke flyet kl. 09.00 og komme seg hjem til Norge og vaske klær og kanskje få litt søvn. Ikke blitt så mye av det i det siste...!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky