Arab Strap: Elephant Shoe

Mer lo-fi går det ikke an å bli. Arab Strap er Aiden Moffat og Malcolm Middleton. De gjør noen endringer underveis, men stort sett handler det om en gitar/evt. et piano, og en dårlig rytmeboks + noen skramlete cymbaler. Du som kjenner Spain er på sporet, men Arab Strap er helt bevisst mye mindre forseggjort.


Herrene Moffat og Middleton vokste opp i samme by, Falkirk – mellom Edinburgh og Glasgow i Skottland. De liker å beskrive den slik: En bowlinghall ingen vil sette beina sine i, og 12 puber, hvorav bare tre er av typen akseptabel hva inventar og reingjøring angår.

De har gitt ut to album fra før; ”The Week Never Starts Round Here” (1996) og ”Philophobia” (1998). I tillegg kom det i april ’99 et live-album fra en konsert i Queen Elizabeth Hall; ”Mad For Sadness”.

Jeg har ikke hørt de to første utgivelsene, men det sies at de skal være mye tristere enn ”Elephant Shoe”. Hvis det er sant, må den problematiske kjærligheten de nå omskriver en gang i verden ha fortont seg som et sant helvete. Dette er nemlig ikke akkurat noen opp-plate... et inntrykk en cello som tidvis dukker opp gjør lite eller intet for å endre.

Arab Strap er dødsbra, men fortjener å bli konsumert i et heller melankolsk hjørne. Hva tempo angår: Forvent deg at neste en’er kommer neste torsdag - tidligst.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arbogast - Too Proud To Stick To Winners

(06.09.07) Vi kjenner alle følelsen av å ha høyrt ei plate som kunne vært så uendelig bra hadde dei hatt pengar og tid til å gjere det skikkelig. Dei beste låtane, på Too proud to stick to winners, får deg til å drøyme deg vekk i korleis plata faktisk kunne ha blitt.


Nye navn til Quart-programmet

(26.03.01) Rett før helga ble Manic Street Preachers klare for Quart-festivalen. På minussida har festivalen mista to band som opprinnelig var nesten sikre, nemlig Tool og Rammstein, som har fått turnétilbud fra Statene de heller vil prioritere. Ellers blir det gjensyn med Kristopher Schau i år, selv om han denne gangen kan sees fra scena, og ikke oppe i tretoppene i bua til P3.


Arab Strap: The Red Thread

(27.02.01) Siden starten i 1995, har den smertefulle kjærligheten vært det sentrale i alt Arab Strap har gjort. Skulle tro det var umulig å fortsette å formidle dette (for mange) miserable aspektet ved menneskeheten, på en slik måte og over så mange plater, uten at klisjé -og repetisjonsaspektet blir påfallende. Men den skotske duoen viser ingen tegn på at problematikken er over for deres del.


Delgados' selskap gir ut online-album

(15.09.00) Glasgowbandet Delgados eget plateselskap, Chemikal Underground, legger ut et samlealbum med masse rarieteter som Arab Straps første innspilling, Mowai uutgitte "Helps Both Ways" og 14 andre låter til gratis nedlasting på nettet.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.