Arab Strap: Elephant Shoe

Mer lo-fi går det ikke an å bli. Arab Strap er Aiden Moffat og Malcolm Middleton. De gjør noen endringer underveis, men stort sett handler det om en gitar/evt. et piano, og en dårlig rytmeboks + noen skramlete cymbaler. Du som kjenner Spain er på sporet, men Arab Strap er helt bevisst mye mindre forseggjort.


Herrene Moffat og Middleton vokste opp i samme by, Falkirk – mellom Edinburgh og Glasgow i Skottland. De liker å beskrive den slik: En bowlinghall ingen vil sette beina sine i, og 12 puber, hvorav bare tre er av typen akseptabel hva inventar og reingjøring angår.

De har gitt ut to album fra før; ”The Week Never Starts Round Here” (1996) og ”Philophobia” (1998). I tillegg kom det i april ’99 et live-album fra en konsert i Queen Elizabeth Hall; ”Mad For Sadness”.

Jeg har ikke hørt de to første utgivelsene, men det sies at de skal være mye tristere enn ”Elephant Shoe”. Hvis det er sant, må den problematiske kjærligheten de nå omskriver en gang i verden ha fortont seg som et sant helvete. Dette er nemlig ikke akkurat noen opp-plate... et inntrykk en cello som tidvis dukker opp gjør lite eller intet for å endre.

Arab Strap er dødsbra, men fortjener å bli konsumert i et heller melankolsk hjørne. Hva tempo angår: Forvent deg at neste en’er kommer neste torsdag - tidligst.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arbogast - Too Proud To Stick To Winners

(06.09.07) Vi kjenner alle følelsen av å ha høyrt ei plate som kunne vært så uendelig bra hadde dei hatt pengar og tid til å gjere det skikkelig. Dei beste låtane, på Too proud to stick to winners, får deg til å drøyme deg vekk i korleis plata faktisk kunne ha blitt.


Nye navn til Quart-programmet

(26.03.01) Rett før helga ble Manic Street Preachers klare for Quart-festivalen. På minussida har festivalen mista to band som opprinnelig var nesten sikre, nemlig Tool og Rammstein, som har fått turnétilbud fra Statene de heller vil prioritere. Ellers blir det gjensyn med Kristopher Schau i år, selv om han denne gangen kan sees fra scena, og ikke oppe i tretoppene i bua til P3.


Arab Strap: The Red Thread

(27.02.01) Siden starten i 1995, har den smertefulle kjærligheten vært det sentrale i alt Arab Strap har gjort. Skulle tro det var umulig å fortsette å formidle dette (for mange) miserable aspektet ved menneskeheten, på en slik måte og over så mange plater, uten at klisjé -og repetisjonsaspektet blir påfallende. Men den skotske duoen viser ingen tegn på at problematikken er over for deres del.


Delgados' selskap gir ut online-album

(15.09.00) Glasgowbandet Delgados eget plateselskap, Chemikal Underground, legger ut et samlealbum med masse rarieteter som Arab Straps første innspilling, Mowai uutgitte "Helps Both Ways" og 14 andre låter til gratis nedlasting på nettet.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.