King Midas: Sorry
"Sorry"? Dette er da ingenting å beklage seg over! Snarere tvert i mot, for King Midas har klart det igjen - for tredje gang på rad.
Romeo Turn og The Jaguars har etterhvert fått sin hedersplass i CD-hylla etter utallige runder i CD-spilleren. Etterhvert får nok Sorry også sin plass der, langt ut på høsten.
På Sorry er King Midas faktisk hakket mer party enn før, og en låt som "Saturday Night" er det perfekte eksempelet på det. Men før det har Ando Woltmann og resten åpnet storartet med "As I Lay Dying".
Lydbildet er fortsatt forankret i et tysk-engelsk poplandskap fra første halvdel av 80-tallet. Kaldt og delvis statisk, men likevel smakfullt og særegent. Albumet er spekket av smekre detaljer, enten om det ligger i bass, gitar eller tangenter - og alt sammen er produsert av det hemmelighetsfulle navnet K.M.I..
"The Penalty" har samme drivet som Blurs "Girls And Boys", men er likevel mer laidback i Woltmanns syngemåte før refrenget går over i herlig disco med produksjonsmessige lekkerbiskener. "Sunken Sun" er mer mystisk, med en svært så særegen synth som binder det hele sammen.
Førstesingelen "West End Boys" er ikke albumets beste spor, men den har likevel et refreng som kanskje fortjener spilletid på eteren. Sorry har forøvrig flere låter enn Romeo Turn og The Jaguars til å følge opp med både to og tre singler etter "West End Boys".
Nok en gang er det på sin plass å avslutte med klisjéen et av de beste norske popalbumene i år, men det skulle ikke forundre undertegnede om denne havner på noen favorittlister når 2007 skal oppsummeres.
Del på Facebook | Del på Bluesky