Machine Head: Monumentalt og brutalt

(Oslo/PULS): Machine Head er ofte omtalt som sjangerens beste liveband, og selv om Rockefeller var ufortjent glissent tirsdag kveld overbevisste de igjen.

Machine Head / /

Av Odd Inge Rand // 12.11.04

Med gode kritikker av Through The Ashes Of Empires i bagasjen samt en uendelig lyst til å turnere, kom Robb Flynn og hans Machine Head til Oslo og Rockefeller for andre gang på samme plate. Bandet har opparbeidet seg et publikum igjennom sin 10-års eksistens siden monsterdebuten Burn My Eyes. På tirsdag var de mest ihuga Machine Head-tilhengere til stede, og de gav som ventet god lyd fra seg.

Robb Flynn er en forbanna, men meget sympatisk type. Raseriet har fått utfolde seg på fem langspillere nå, og selv om det er kvalitative svingninger ute og går, så har bandet aldri driti seg ut. En hel kveld med jevn plukking fra alle album var med andre ord en suksessfaktor samtlige koste seg med på Rockefeller.

De startet ikke uventet med "Imperium" fra siste skiva, og det meste var satt både på scenen og i salen fra første stund. Dette kom ikke til å bli noen tafatt affære. Høydepunktet kom allerede som nummer tre, og Burn My Eyes-favoritten "Old" var som vanlig en høydare uten sidestykke.


ROBB FLYNN: Skålet i vodka. (Foto: Odd Inge Rand)

Det samme kan sies om "Bulldozer", "The Blood, The Sweat, The Tears", "Ten Ton Hammer" og "The Burning Red"; sistnevnte med mest nerve av samtlige i settet tirsdag kveld. Robb Flynn skålet i vodka mellom sitt svært så kompetente mannskap på scenen. Besetningsendringer har det vært mye av i Machine Head men bandet beviste for andre gang på samme turné at dette er den skarpeste hittil.

Den 8 minutter lange "Descend The Shades Of Night" startet ekstranummer-settet, men ble en litt for ufokusert og langdryg opplevelse etter ett kontant og presist hovedsett. Men med gnistrende "Davidian" og "Block" mot slutten var alt tilgitt, og Machine Head kunne igjen gå av scenen i Oslo vel vitende om at ryktet som ett av planetens beste liveband sto ved like.

Setlista:

Imperium/Season´s Wither/Old/Bulldozer/Days Turn Blue To Grey/The Blood, The Sweat, The Tears/Ten Ton Hammer/The Burning Red/In The Presence Of My Enemies/Take My Scars

Ekstra:Descend The Shades Of Night/Davidian/Block

Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom

(17.11.08) (Oslo/PULS): Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom braket sammen i Oslo Spektrum mandag 10. november. Her følger et bildegalleri av den høylytte begivenheten.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.