Quart 04, dag 1: Skarpskodd åpningsdag

(Kristiansand/PULS): Morrissey satte prikken over i`en på en rekordtidlig åpningsdag for Quart. Festivalen tapte riktignok en halv million på dette trekket, men det driter vel festivalpublikummet i så lenge vi får servert såpass mye bra musikk som det vi ble presentert for på mandag.


/ /


Truende skyer var i ferd med å gjøre festivalåpningen like våt og jævlig som i fjor, men i siste liten fant værgudene ut at de ikke ville oss like vondt som dengang, og trakk de svarte skyene bort ifra Kristiansand. Det satte vi pris på, og det gjorde også Sissy Wish, som hadde æren av å starte årets festival.

SISSY WISH

Siri Wålberg har fått sitt store gjennombrudd dette året, etter utgivelsen av tidenens mest kritikerroste debutalbum "You May Breathe". Liveutgaven av Sissy Wish har bedret seg mange hakk siden den spede starten i fjor, da Sissy Wish som ekstremt fersk stjerne fikk all oppmerksomhet retta mot seg i løpet av en svært hektisk periode rundt lanseringen av albumet. Hun har gjennomført et lass med konserter siden den gang, og virker mer og mer solid for hver gang. Sist undertegnede opplevde Sissy Wish, var under en konsert på Mono, og overgangen fra bittelille Mono til den gigantiske scena i Bendiksbukta er enorm.

Det er aldri en enkel oppgave å være først ut på et slikt arrangement, men det var da kommet en del mennesker på gressplenen da Sissy Wish kunne erklære festivalen for åpnet med låta "Dictaphone". Tre kvarter med låter fra albumet "You May Breathe" + "Gravity Road" fra EP`en "The Six Feet Tall" var det som ble servert. Det var et solid sett fra et bunnsolid band og en sjarmerende og dyktig Siri Wålberg.

SNOW PATROL

Skotske Snow Patrol var neste akt ut. De har blitt hypet godt opp i britiske medier, men anmeldelsene her hjemme i Norge har vært jevnt over middels. Skiva er strengt tatt ikke spesielt engasjerende, og dermed var ikke forventningene akkurat store foran dette bandets opptreden.

Noen flere folk hadde ankommet Bendiksbukta, men stemningen var fremdeles svært bedagelig, og Snow Patrol gjorde det som forventet. Helt greit levert fra scenen, og låter som "Spitting Games", "Chocolate" og balladen "Run" skapte tilogmed tendenser til leven blandt de få folka som hadde våget seg fram til scenen.

MODEST MOUSE

Her var undertegnede ganske blank på forhånd. Visst hadde jeg hørt mye pent om dette amerikanske bandet, men aldri


( )

fått somla meg til å sjekke dem ut nøye. Shame on me; dette var et meget interessant bekjentskap. Med en ekstremt løsluppen atmosfære på scenen, og en samling med fortryllende skarpe rockere, skapte Modest Mouse ikke noe mer liv blant publikum enn hva de foregående aktørene hadde klart, men de fengslet i alle fall meg, og sannsynligvis flere med.

Dagens hittil største opplevelse, og Morrissey måtte virkelig levere svære ting for å kunne gå forbi Modest Mouse sin heftige opptreden.

MORRISSEY

Like før halv elleve settes det igang en tape, hvor en kvinnestemme ramser opp diverse ord som står i hat-boka til legenden Morrissey. Deretter blir


( )

sceneteppe trukket ifra, og mot oss lyser Morrissey med store bokstaver utgjort av lyspærer, i skikkelig Las Vegas-stil. Deretter ramler fyren inn på scenen i stilfull kledning, sammen med resten av sitt ensemble. - Touch me, the sun never shines on Kristiansand, var det første vi fikk servert av fyren, før første låt har rukket å starte. En sannhet med modifikasjoner, men et tydelig tegn på at Morrissey var i godt humør denne kvelden. Vi skulle få flere eksempler på fyrens skarpe tunge utover i konserten.

Dette var Morrisseys første Norgesbesøk siden konserten på Rockefeller i 97, og han har nylig sluppet sitt første soloalbum på mange år, "You Are The Quarry", som har blitt godt mottatt overalt. Hovedtyngden av settlista kom naturlig nok fra dette albumet, men selvsagt dukket det også opp klassiske låter fra hans storhetstid i The Smiths.

Gjennom hele konserten får vi oppleve en Morrissey i toppform, både vokalmessig og visuelt. Han er fremdeles en ironiens mester, og spiller rollen som verdenspoliti på et imponerende vis der oppe på scenen. Publikum er fengslet fra første øyeblikk, og han holder de innesperra helt til han avslutter med singelhiten "Irish Blood, English Heart", og fet"America Is Not The World".

Brillefin åpning av årest Quart Festival, og når dette skrives skinner sola fra skyfri himmel, og det er tirsdag. Alt tyder på at dette blir en tung dag, med Slipknots første norgesbesøk som hovedattraksjon. s første norgesbesøk som hovedattraksjon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Quart 04, dag 6: Metallgudene avsluttet Quart

(11.07.04) (Kristiansand/PULS): Regntungt og ganske folketomt når Quart 04 avsluttet på lørdag. Mange festivalgjengere hadde nok dratt hjem noen dager tidligere enn planlagt på grunn av møkkaværet som inntok sørlandet på torsdag. De som ble igjen, og holdt seg på festivalens beste scene, Odden, fikk oppleve norsk ekstrem-metal fra Enslaved og guddommelig doom fra My Dying Bride.


Quart 04, dag 5: Harmoni, monsterrock og ukontrollert støy

(10.07.04) (Kristiansand/PULS): Gårsdagen inneholdt The Shins, Monster Magnet, Noxagt og litt av Broken Social Scene. Det resulterte i en svært så variabel musikalsk buffèt.


Quart 04, dag 4: En deilig regnværsdag

(09.07.04) (Kristiansand/PULS): Så kom hverdagen til Kristiansand. Selv ikke de mest optimistiske hadde vel regnet (!) med at uværet skulle svinge utenom sørlandet, og folket på Odderøya var i feststemning til tross for at det regnet konstant fra Franz Ferdinand gikk på scenen klokka halv åtte.


Quart 04, dag 3: Dobbel dose galskap på Club Quart

(08.07.04) (Kristiansand/PULS): Vi ga Odderøya en dag fri, og ga F i hele Darkness og Von Bondies og slike ting som du kan lese om alle andre steder. Det foregår jo enormt mye også på de forskjellige klubbkonseptene rundt omkring i byen. På Caledonien var det store forventninger til bandet med det merkelige navnet !!!, og våre egne Cloroform.


Quart 04, dag 2: Tungt og ujevnt

(07.07.04) (Kristiansand/PULS): Det skulle vise seg vanskelig å matche åpningsdagen, da Quart Festivalen for alvor tok til tirsdag på Odderøya. Slipknot skapte furore, mens andre ikke leverte varene som forventet.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.