Quart 03: Melankoli, Poppunk og Cabarèt

(Kristiansand/PULS): Onsdagens Quart-program ble dessverre ikke bivånet av Puls` utsendte på grunn av sykdom, men her har du iallefall noen torsdags-anmeldelser fra en hittil ganske lunken utgave av Quartfestivalen 2003.

---

/ /

Av Espen R. Hovelsen // 04.07.03

---

ALPINE THOSE MYRIADS!

Etter å ha penetrert rockekonserter i en drøy uke på Roskilde og Quart, er det ufattelig digg å kunne se et band som Alpine Those Myriads! på en festivalscene. Duoen som kombinerer cabarètrock ala Kurt Weill, med vakre akkustiske ballader av den sorten Jeff Buckley laget i sin korte storhetstid. Sistnevnte kategori hører nok allikevel med til unntakene, for ATM! er aller mest en performing arts-type gruppe, som like gjerne kunne opptrådt på en teaterscene som på en rockefestival.

Duoen fikk sin ilddåp torsdag ettermiddag på Quartfestivalen, etter å ha spilt en del konserter på små scener i Oslo. Et relativt pent antall mennesker hadde tatt turen ned til Odden, og fikk oppleve et ATM! i godt slag framføre låter fra sin kommende albumdebut "yr Royal Jetlag Gospel", og gode gamle livefavoritter som "Love Is A Fascist Invention", "Banjospastic", "John" og ikke minst avsluttende "Friday", hvor Gypus Chelofan på sitt sedvanlig klossete vis forsøker å få publikum til å skrike setninger som `I am a clown`, `I am a monster` og `We are all fools`. Det virka som de intetanende publikummerne også syntes dette var en grei avveksling fra de sedvanlig rockekonsertene. En sykt befriende konsert fra to ekstraordinære musikere med særdeles oppfinnsomme og skrudde hjerner.

ALL SYSTEMS GO

I Bendiksbukta klokka halv åtte tok vi det kanadiske poppunk-bandet All Systems Go nærmere i øyensyn. Det var svært så glissent på plenen, og kun en småbarnsfamilie hadde dristet seg ned mot scenen da bandet gikk på. På oppfording fra frontmann John Kastner kom det allikevel en del

( )

mennesker ned foran scenen etterhvert. Bandet spiller lettfattelig poppunk, med tydelig appell til et noe yngre publikum. Tre album har de å plukke låter ifra, men "Mon Chi Chi" som kom tidligere i år var naturlig nok hovedessensen i konserten. Jeg har ikke sett disse gutta live tidligere, men de gjorde en god konsert, og er gode instrumentalister og vokalister alle mann. Problemet til dette bandet er at de er blotta for særpreg, og har mye å jobbe med på låtskriversida. Greit, de har noen småcathcy låter her og der, men i det store og det hele er det helt uforståelig at dette bandet var booket såpass seint. Et publikumsvennlig og veldig populært norsk band som Ricochets spilte på den samme scenen klokka tre på ettermiddagen, før folket i det hele tatt hadde tankene retta mot konserter. Merkelig prioritering, men det finnes muligens en logisk forklaring på det.

ED HARCOURT

Britiske Ed Harcourt skulle vise seg fram på den usjarmerende Idrettsplassen torsdag kveld. Fyren leverte, i følge vår egen utsendte, en av årets

( )

aller beste konserter so far da han opptrådte på John Dee 1. april i år. Men forskjellen mellom å spille på mørke og intime John Dee foran 400 hengivne fans, til å plutselig vise seg fram for 7000 mennesker på en altfor stor scene, hvor la oss si tusen mennesker i det hele tatt har hørt navnet hans, er selvsagt enormt stor. Overgangen takles vel allikevel relativt greit, med en innadvendt og avventende holdning til publikum i løpet av den første halvtimen, før han tiner litt opp etterhvert som han kan servere minihitlåtene som han vet vil blåse litt liv i gjengen på IP. Fin konsert, men ikke på noen som helst måte revolusjonerende.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky