Bob! Bob! Hund! Hund!
"Bob Hunds 115:e dröm" er det som skal til for å sette publikum i sving denne kvelden. En særdeles drivende instrumental-låt, tungt flørtende med klassisk agent-noirmusikk.
BOB HUND / /
Deretter entrer vokalist Thomas Öberg scenen, og de glade jentene som sto stille på det første nummeret begynner å hyle og ta seg til hodet. Boy-banda er ikke slik de engang var...
Med det siste albumet "Jag Rear Ut Min Själ..." har Bob Hund igjen sjarmert nok nordmenn til å fylle So What ! til randen, og det med fans som kan tekstene utenat en uke etter at skiva ble sluppet. Ikke alle orkestre kan skryte på seg det, men så er nå også Bob Hund noe spesielt.
Låtene var av både tidlig og sein dato denne aftenen, med energiske hard-poppere som majoritet. Öberg er både vidt og bredt, skjorta går av og på, av og på. Han løfter publikum høyere og høyere, musikanter og tilhørere blir svettere og svettere. Med ett blir tempoet og stemningen roet ned til det minimale, og deres skrudde lyder og trivial-surrealistiske tekster kommer klarere frem. Så er det øspøs energipop igjen
Med Öberg i spissen, sammen med disse musikerne, er formelen for en god konsert rimelig klar. Öberg sjarmerer til de grader med sin intelligente, feminine klovnefremtoning, og instrumentalistene fyller ut hverandre slik at ingenting mangler. At de er samspilte som tusan gjør det ikke dårligere. Kombinerer man dette med låter med en usedvanlig feng-kraft og snåle, allsang-vennlige tekster, er det duket for mer enn en vanlig hyggekveld.
Tidvis slapp lyd
låter de ikke spilte
at vokalisten skulle kle av seg hele tiden
jeg gidder ikke irritere meg over slikt. Ikke denne kvelden. Ikke når man får servert "100 år", "Min Trampolin", "Tralala Lilla Molntuss,.." og "Helgen v.48" sammen med 15 andre eminente. De som skulle ha interesse av det, får heller ta seg et besøk neste gang Bob Hund er på visitt. (I løpet av vårparten, heldigvis! red.)
Del på Facebook | Del på Bluesky