Morthana: Morthana

Bak bandnavnet og albumtittelen Morthana befinner det seg en ny og spennende konstruksjon. Fra downtownscena i New York får vi møte altsaksofonisten og bassklarinettisten Andrew D'Angelo og fra Stavanger gitaristen Anders Hana og trommeslageren Morten J. Olsen. Sammen har de lagt ut på ei reise ingen andre har vært på før.


De som kjente sin besøkelsestid fikk med seg Andrew D'Angelo i Molde for noen få år siden med Matt Wilson Quartet. Det tok ikke mange takter å skjønne at vi hadde med en herre å gjøre som hadde mye på hjertet og en hel sinnsyk energi å bringe det til torgs med.

Om det var der den unge og særdeles ekspressive Stavanger-gitaristen Anders Hana oppdaga D'Angelo vites ikke, men møtet mellom de to "måtte" nesten skje - musikken på "Morthana" forteller oss om to sjelsfrender som utfordrer hverandre og tar hverandre med til uante steder.

Trommeslager Morten J. Olsen, som er aktiv på frijazzscena i Amsterdam, lever også et annet musikalsk liv sammen med Thomas Dybdahl. Tilsammen er Morthana altså en spesiell sammensmelting av personligheter og kilder - Stavanger møter Amsterdam møter New York og uttrykket har blitt rått, tøft og til tider ganske rocka frijazz.

Det er en enorm intensitet og vilje på disse fem spora som varer i vel 35 minutter og som har sprunget ut av en totalt fri tilnærmingsmåte, hvis jeg har skjønt det rett. Likevel er alle tre i stand til å ta musikken helt ned - de dynamiske virkemidlene er i bruk hele veien og er viktige for det spesielle og personlige lydbildet.

Sjøl om dette for all del er frijazz, så er det ofte en klar struktur og retning i det som skjer. Det er tydelig at spesielt Olsen har rockebakgrunn noe som gir det rytmiske et ganske så spesielt og annerledes fundamentet - sammenlikna med nesten hvem som helst av frijazztrommeslagere verden rundt.

Morthana er et annerledes frijazzkollektiv. De tre herrene har funnet fram til hverandre og seg sjøl - et tøft uttrykk som minner om et usedvanlig stort og fagerikt abstrakt maleri.


Del på Facebook | Del på Bluesky

God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!