Jim Stärk: No Time Wasted

Nå kan høstmørket bare komme. For når regnet høljer ned ute, er det å sitte å høre på Jim Stärk det beste du kan gjøre. "No Time Wasted" er 40 minutter med noe av det fineste som har kommet ut av Norge noensinne.


Einar Stokke Fadnes, Inge Sørbrøden, Asbjørn Ribe og Tom Rudi Torjussen holdt seg innendørs i sommer. Nærmere bestemt på Fjære Prestegård i idylliske Grimstad i juli i år. Der ble No Time Wasted til.

Ten Songs And Hey Hey viste at noe var på gang, men på No Time Wasted faller alt på plass, bare ett år etter debuten. Ribe og Torjussen har sin blant annet sin fortid hos henholdsvis Number Seven Deli og Claudia Scott, men Jim Stärk er ikke preget av enkeltnavn og enkeltprestasjoner - det er et kollektiv som har blitt farlig bra.

"Honest (Trying To Be A Man)" har et fantastisk drivende refreng, nydelig forankret i et akustiskpreget komp med visper og perfekt produksjon. Det låter så ekte at du føler at du har disse fire eminente musikerne i din egen stue - i levende live.

Jim Stärk befinner seg imponerende kvalitativt i et fra før rimelig oppkjørt landskap i mellom akustisk preget melankoli med et litt roots-/country preget tilsnitt. Det er bare å se frem til en høst sammen med No Time Wasteds 10 utmerkede spor. Ikke ett eneste er dårlig. Ikke ett eneste er platefyll.

Det er bare å komme seg ut for å kjøpe skiva før det blir altfor kaldt og surt ute - No Time Wasted!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.