The Unmist: Ryne Speaks
Fins det noe som heter melankolsk støy? I hvert fall fins det fra nå av - dessuten har Motorpsycho og Mogwai tidligere presentert mye som kunne vært plassert under denne paraplyen.
The Unmist kommer fra noen togstasjoner sørafor Oslo, retning Ski og Ås. De spiller gitar, trommer og bass - og innimellom er det en av dem som synger.
Sangen er imidlertid som oftest for pynt å regne. For det meste finner de et groove og et riff de liker, for så å holde på elementene - mens de utover det hovedsakelig utvikler stemninga.
The Unmist er altså instrumentert som en tradisjonell gitartrio, men er noe helt annet. "Ryne Speaks" er kjemisk fri for hva du vanligvis tenker på som "gitarsolo". Bass- og trommesoloer også, for den saks skyld.
Hvis jeg nå har fått fram at dette er utprega alternativt, så har så langt gjort en respektabel jobb. I NRKs Petre hører The Unmist hjemme hos Harald Are Lund, mannen som i 30 år har gjort sitt ypperste for å fremme Captain Beefhearts musikalske ideologi.
Jeg kan ikke tenke meg at noen av disse tre - Øystein Sandsdalen (gitar, vokal), Lars Misund Kristensen (trommer), Torgeir Kjeldaas (bass) - har vært innom eller har tenkt seg til Norges Musikkhøyskole.
Men de har øre for hva som funker, og har kommet opp med ei plate som egner seg som bakgrunnsmusikk for en sløv og hyggelig prat. Eller for deg som vil ha musikk du rett og slett bare vil sløve til, gjerne i selskap med den typen mildt rusmiddel du måtte ha for hånd.
The Unmist kommer aldri til å bli spilt verken på P4 eller Kanal4.
Del på Facebook | Del på Bluesky