Puls 21.02.02


( )


Art Blakey & The Jazz Messengers
Meet You At The Jazz Corner Of The World
Blue Note
Distr.: EMI/ENS

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Art Blakey & The Jazz Messengers - Meet You At The Jazz Corner Of The World (Kelkoo)

Søk etter Art Blakey & The Jazz Messengers: Meet You At The Jazz Corner Of The World på Amazon.com


Les også

Ny singel fra Arctic Monkeys (19.06.13)

Art Blakey Quintet: A Night At Birdland, Vol. 1 + Vol. 2 (12.09.01)

Salamander-Popium! (07.07.01)

Benny Green: Green's Blues (08.05.01)

Chick Corea Presents: Originations (23.01.01)

Steve Davis: Portrait In Sound (01.11.00)

Art Blakey’s Jazz Messengers With Thelonious Monk: Art Blakey’s Jazz Messengers With Thelonious Monk (28.10.99)

Javon Jackson: Pleasant Valley (15.07.99)

Espen Rud: Rudlende (12.01.99)



Kalender



Art Blakey & The Jazz Messengers: Meet You At The Jazz Corner Of The World

Hvis man av en eller annen årsak har problemer med å komme seg på jazzklubb med jevne mellomrom, så er en live-CD med Art Blakey & The Jazz Messengers noe av den beste erstatning man kan få. Når man i tillegg snakker om en dobbelt-CD fra Birdland i New York fra september 1960, med en av de aller beste utgavene av budbringerne, så er det alvor i lufta.

For å sette oss i skikkelig jazzklubb-stemning, blir vi ønska velkommen av den legendariske konferansieren Pee Wee Marquette; en del av inventaret på Birdland. Av kontraktsmessige årsaker blei Birdland ved denne anledninga kalt The Jazz Corner Of The World, men det gjorde på ingen måte sluttresultatet noe dårligere. Det vi får være med på her er to sett fra den 14. september 1960 med dette legendariske bandet på en av de mest brømte klubbene på jord.

Denne utgava av The Jazz Messengers besto av Jymie Merritt på bass, Lee Morgan på trompet, Wayne Shorter på tenorsaksofon og Bobby Timmons på piano, i tillegg til sjefen over alle sjefer på trommer, Art Blakey. Diskusjonene om hvilken utgave av The Jazz Messengers som var den beste vil nok fortsette så lenge det spilles jazzmusikk på denne kloden, men jeg tror de fleste jazzhoder vil være enig i at denne utgava fra 1960 i alle fall var en av de aller beste.

Siden 1954 og fram til sin bortgang i 1990 hadde Blakey et eget "universitet" der flere titalls verdensstjerner blei uteksaminert. Pee Wee Marquette introduserer bandet som The Soul Brothers, og han har mye rett i det. Det musikalske uttrykket Blakey alltid etterstrebde, og veldig ofte greide å skape, var et meget hardtswingende språk med store doser souljazz og uante mengder med groove. Betegnelsen hardbop var ofte brukt på Blakeys måte å presentere musikken på og at musikken var en forlengelse av bebopen var det vel ikke mye tvil om.

Bandsoundet eller bandgrooven var av største viktighet hos Art Blakey, og denne utgava hadde det som trengtes. Dessuten var de dengang svært så unge frontmennene Morgan (22) og Shorter (27) allerede svært ypperlige solister som både inspirerte og utfylte hverandre.

Repertoaret var henta tildels fra en tidligere budbringer, Hank Mobley, med tre låter, mens Morgan og Shorter bidro med en hver i tillegg til noen relativt ukjente melodier og Monks klassiker "Round About Midnight". Alle låtene varer rundt 10 minutter og gir alle det rom og den plass de trenger for å få meldt det de hadde på hjertet.

I godt og vel 35 år dreiv Art Blakey organismen som gikk under navnet The Jazz Messengers og som blei både historisk og legendarisk. Hvorfor, får vi mange svar på i løpet av denne kvelden på Birdland.


Tor Hammerø





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!