Puls 23.02.99


( )


Morten Harket

Tips noen om denne saken


Les også

A-ha: Vital hitparade (09.11.09)

Morten, Pål og Magne - et popeventyr (03.11.09)

A-ha: Snipp, snapp, snute.... (15.10.09)

A-ha: Foot Of The Mountain (10.07.09)

a-ha på Rockefeller?! (nesten) (26.03.08)

Phoenix Mourning: When Excuses Become Antiques (01.07.06)

Setherial: Death Triumphant (27.06.06)

a-ha: Analogue (25.11.05)

A-ha: The Singles 1984-2004 (01.12.04)

Magne Furuholmen: Past Perfect Future Tense (09.10.04)

a-ha: How Can I Sleep With Your Voice In My Head (26.03.03)

A-ha inviterte til pop-fråtseri (25.03.01)

Ekstrakonsert med a-ha (08.12.00)

a-ha til Vallhall (30.11.00)

a-ha er tilbake! (27.11.00)

Quart setter premisser for a-ha (29.08.00)

a-ha: Minor Earth Major Sky (14.04.00)

MTVs video nr. 1 million (25.02.00)

a-ha-singel: 21. februar (19.01.00)

Savoy har passert 40.000 (10.12.99)

Waaktaar vil ut i verden - med Savoy... (07.09.99)

Savoy: Mountains Of Time (17.08.99)

Fra "Memorial Beach" til Savoy (20.07.99)

Kampen mot a-ha-produsentene (09.07.99)

Fra “Fakkeltog” til “Take On Me” (06.07.99)

Flammende Kristus over beksvarte djevler - del III (04.04.99)

Flammende Kristus over beksvarte djevler - del II (10.03.99)

Ny Harket-singel (24.02.99)



Kalender



Flammende Kristus over beksvarte djevler, del I

Han er vel det største norske popidolet de siste femten åra. Aqua-Lene har vel solgt flere plater, men det blir liksom en annen divisjon. a-ha var – og er? – jo et virkelig bra pop-band! Han gjør et sjeldent intervju med PULS – i god tid før det comebacket vi har hørt a-ha skal gjøre. Han har solgt tjue millioner plater, folkens!

Under store deler av oppveksten hadde Morten Harket knapt hørt en el-gita. Men, han har jernvilje – og en fenomenal evne til å tilpasse seg. Gjennom Uriah Heeps “Wonderworld” (1975) (jeg visste det måtte være et eller annet! –Red.) fikk han et lidenskapelig avhengighetsforhold til musikk; troen på musikkens kraft til å forandre verden.

- Det ble veldig lite spilling, til fordel for tankespill, innrømmer Harket med tanke på starten av karrieren.

“Spirit Battle”

Men ingen kan si at Morten og Co. var A4-typer uten visjoner. Dette resulterte i “Spirit Battle”, et ambisiøst musikkstykke der platecoveret viste en flammende Kristus over beksvarte djevler! Vi skriver 70-tall, og Morten Harket og Geir Kolbu tar i bruk det kjempemessige kirkeorgelet i Trefoldighetskirken i Oslo.

Platecoveret var ferdig lenge før utgivelsesplanene – verket ble aldri gitt ut - men hva nå Harket; på tide å legge plata i coveret I 1999?
- Nei, den spilte sine konserter for hundre tusen mennesker i huet mitt he, he...

Soldier Blue

Morten Harket var tilhenger av den progressive, pompøse rocken på syttitallet; “The Wall“ (Pink Floyd), Freddie Mercury (Queen) - og store doser Uriah Heep og Genesis. Vi snakker om lange introer, mellomspill, pompøse tema, teatralske, bombastiske opplevelser og konseptplater. Morten ble likevel - mot alle odds og mot sin egen vilje - med i motpolen. En slags selvpining må det ha vært, da han begynte i det streite bluesbandet Soldier Blue.

- Bluesen var det som jeg aktivt hata. Det hørtes begredelig kjedelig ut, slapt og repeterende, relativt uintelligent og uinteressant. Soldier Blue spilte gamle, tradisjonelle blueslåter i starten. Motforestillingene ble drivkraften min til å gjøre det. Da visste jeg at det skjedde noe med meg. Det å velge å gjøre det, visste jeg var den bitte lille forskjellen som gjør at jeg har vært med på det jeg har vært med på siden.

- Det er så skjøre ting, den bitte lille greia der. Det var på en måte en drift inni meg som var den avgjørende faktoren. Jeg gikk inn i noe jeg var totalt uinteressert i, noe jeg mislikte, jeg følte ingen respons fra min stemme eller fra mitt system. Å synge blues for meg var dønn uinteressant.

- Samtidig visste jeg at det måtte ligge noe der som jeg ikke hadde fanga opp, alså var det noe i veien med mitt mottakerapparat. Jeg holdt helt kjeft, blanda meg ikke inn i noe, gjorde bare det jeg skulle, stilte opp på øving og var grei gutt. Jeg var fullstendig på svenneprøve, fordi fram til da hadde jeg jo nettopp vært sjefen i alle sammenhenger, ga inntrykk av å vite alt alt og dreiv folk fra sans og samling, mimrer Morten.

"Morten håner meg!"

Soldier Blue-epoken minner oss på en episode som illustrerer mannens påståtte evne til å få det siste ordet i en diskusjon - enten han har rett eller ikke. En kjent, hvit bluessangerinne snakka om hvor hardt det var for en hvit å synge blues. Vedkommende, som skal få være annonym, sa hun hadde slitt med dette problemet i ti år. Morten protesterte og mente han ville takle denne utfordringen etter 7-8 måneder...

- Det var en spesiell låt, “A Change Is Gonna Come”, som det liksom ikke gikk an for en hvit mann å synge”. Det syntes jeg var et helt teit utsagn, selv om jeg ikke visste om en hvit vokalist kunne synge den. Det handler ikke om det, det handler ikke om svart eller hvit. Det har det aldri gjort. Det er ikke tvil om at miljøet mange svarte vokser opp i som knøttinger, spiller en sentral rolle i hvordan de formateres, men det samme kan skje med en lyserød, hvit topp. For meg er det en dustete tanke at det skal ligge sånne forskjeller der.

Episoden endte forøvrig med at bluessangerinnen hylte at Morten Harket “håner meg!”

Del II av dette intervjuet følger rett etter dette.


Stig Myhre





submit to reddit







Siste saker

Lars Kolberg: Sort Blod

Summoning: With Doom We Come

Westhagen: Time To Leave Things Behind

Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.