Foto: Sverre Knudsen, via Wikipedia (CC BY-SA 4.0)
Foto: Sverre Knudsen, via Wikipedia (CC BY-SA 4.0)

Sverre Knudsen i jus-etisk grenseland

Rettssaken mot tidligere justisminister Tor Mikkel Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, starter i morgen. Poeten og musikeren Sverre Knudsen har for lengst dømt henne skyldig.


I dag gir Sverre Knudsen ut «Balladen om Bombe-Laila og hennes mann, justisministeren». Det er et langt dikt, framført til tonene av et helt uinteressant musikalsk lydspor.

Sverre Knudsen er ingen hvemsomhelst i norsk kulturliv. De siste åra har han hovedsakelig fungert som forfatter, men er mest kjent som musiker. Drivkraft i «nyveiv-band» som det Spellemannpris-vinnende The Aller Værste!, Løver og Tigre og The Beste – band som feira sine triumfer for om lag 40 år siden.

Påtalemyndigheten mener å kunne bevise at Laila Anita Bertheussen sto bak alle truslene mot sin mann justisministeren og hans miljø i og rundt Fremskrittspartiet. Hun la skylda på teaterstykket «Ways of Seeing», der det ble vist utvendige bilder av samboerparet Bertheussen/Waras bosted. Teaterstykket handla om rasisme.

Justisministerens bil ble satt i brann, huset ble tagga ned, trusselbrev dumpa ned i postkassa til Frp-ekteparet Christian Tybring-Gjedde (stortingsrepresentant)/daværende beredskapsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde, underskrifter ble forfalska. Alt dette ifølge påtalemyndigheten.
Men rettssaken starter altså ikke før i morgen. Det er satt av åtte uker i Oslo tingrett.

«Balladen om Bombe-Laila og hennes mann, justisministeren» er en forhåndsdom av de sjeldne. Innledningsvis skriver Knudsen at «løgnene hennes fikk stå». Mest eksplisitt i sin dom er han i diktets del to:

6. desember tente Laila lunta i tanken på ministerens bil
Hakekors og feilstavet trussel sådde frykt og forvirring og tvil
Hun utvidet terroren i januar, og satset på pyromani
Mens februar og Bilbombe II ga henne enda mer sympati

Jeg lurer på hva Sverre Knudsen vil si hvis «Bombe-Laila» blir frijent? Svaret får vi kanskje en gang før jul, hvorpå saken høyst sannsynlig vil ankes til Høyesterett. Denne saken kan med andre ord komme til å versere i det norske rettssystemet i flere år.

Men Sverre Knudsen dømte henne dagen før rettssaken begynte. Ikke i en «morsom-og-ikke-sånn-ment» Facebook-melding, men i et diktverk som vil bli stående til evig tid.

Kanskje ikke det glupeste du har gjort, Knudsen?

Musikken finner du på Bandcamp


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Balladen om Bombe-Laila …» - her har du den

(10.09.20) Musikeren og forfatteren Sverre Knudsen leverte i går et kontroversielt bidrag til rettssaken som nå pågår i Oslo tingrett. Persongalleriet er som henta fra et Shakespeare-drama. Macbeth i norsk rett.


1979-generasjonen?

(21.12.15) Sverre Knudsen, hvem er det? Vil nok mange spørre. Da kan det være greit med en sjølbiografi.


Rockhistorie med ml-vri?

(14.11.04) "Norsk rocks historie" beskyldes for å ha "AKP-slagside", men noen ganger kan det være glupt å vente på neste innlegg før man hugger til.


Sverre Knudsen: Mannen Som Ble Edru (roman)

(27.03.00) Uro. Slik lyder den enkle oppsummeringa av Sverre Knudsens nyeste roman. Miljøet er rocka & urolig - og det skulle forundre meg mye om ikke også opphavsmannen sjøl preges av en viss uro.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.