Puls 03.09.16


Singin' in the Rain
2. september 2016
Folketeateret

Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!

Det er faktisk under 10 år siden sist vi så denne musikalklassikeren i Tigerstaden, men nå er den altså tilbake, på et nytt teater, og med yngre artister på scenen, i både ensemble og i hovedroller... Det er kanskje ikke verdens dårligste idè.

Dette er definitivt et frisk pust av denne tidløse forestillingen, og det som media velger å fokusere mest på er naturlig nok de to TV-personlighetene som plutselig dukker opp på en musikkteaterscene for aller første gang. Når undertegnede fikk vite dette for et halvår siden, så elsket han idèen. Nytenkning i musikalbransjen er definitivt nødvendig og det å gi nye artister en sjanse på hovedroller er uten tvil etterlengtet. (og når det er solgt over 20 000 billetter før premieren, så sier det seg selv. Dette blir en suksess.)

La meg gå rett på sak: Dette fungerer utmerket bra! The ever-funky Stian Blipp er den store overraskelsen, som imponerer med sin sjarm og energi i rollen som Cosmo Brown. Hans glansnummer «Make’em laugh» skaper tordenapplaus, og det er vel fortjent. Atle Pettersen i rollen som Don Lockwood har nesten umulige steppesko å fylle, etter både Gene Kelly og Kåre Conradi. Han består likevel testen, selv om det kan bli et litt for stivt smil på visse dansenummer. Dette blir nok bedre etter noen forestillinger, da han blir mer varm i trøya, eller i dette tilfelle, våt i trøya.

Charlotte Brænna derimot må være tidenes typecast, fordi det er som om hun var født til å gjøre rollen som Kathy Selden. Man tar seg selv i å smile hver gang hun entrer scenen, og undertegnede spår henne en lysende karriere på teaterscenen, da hun både synger og danser helt fabelaktig. Man kan heller ikke glemme de andre flotte solistene, slik som Øyvind Boye Løvolds praktfulle sangstemme i rollen som Vernon Lamar, og selvsagt den utrolig underholdende Siren Jørgensen i rollen som den slitsomme, men hysterisk morsomme Lina Lamont. Hun stjal faktisk hver scene hun var med i.

Likevel så er den store vinneren denne kvelden scenografi og kostymer. Terry Parsons, jeg tar av meg hatten. Det var virkelig en fryd for øyet, som nok en gang sørger for at Folketeateret er i en liga for seg selv her i Norge. Regi denne gangen er av duoen Bjarte Hjelmeland og Lars Jacobsen, som sørger for at lekenheten er meget synlig. Det var sikkert ikke en eneste kjedelig dag på jobben for de gutta. Koreograf Thea Bay er som Kong Midas - alt hun rører ved blir til gull, og det samme kan sies om steppekoreograf Håkon Sigernes, som også er å se på scenen. Dette er jo til syvende og sist en dansemusikal, og da er det ekstra gøy at de har med seg tidenes flotteste ensemble, som jobber hardt i alle scenene de er med i, både med sang, dans og skuespill. De, i samarbeid med orkesteret under ledelse av Bendik Eide, er med og løfter opp hele forestillingen til den karakteren de nå skal få. Alt i alt så var dette nemlig en kjempefest, så gled dere til å oppleve innendørs regn denne høsten. Terningkast 5.


Petter Aagaard





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!