Puls 08.09.15


Sam Smith


25. September 2015
Sam Smith
"Writing's On The Wall"

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på 25. September 2015 - Sam Smith (Kelkoo)

Søk etter 25. September 2015: Sam Smith på Amazon.com


Les også





Kalender



Sam Smith + James Bond = Sant?

James Bond i Daniel Craigs skikkelse er tilbake på kinolerrettet for fjerde gang neste måned, med «SPECTRE». Dette betyr at Bond-låt nr 24 har kommet, denne gangen sunget av soulstjernen Sam Smith. Låta "Writing’s On The Wall’ er skrevet av Sam Smith selv i samarbeid med den Grammy-vinnende komponisten Jimmy Napes. Anmeldelsen av låta ligger helt nederst i denne artikkelen, men før den tid: Hvordan var egentlig de 23 andre Bond-låtene? Her kommer en anmeldelse av alle Bond-låter gjennom tidene, terningkast inkludert.

Dr. No
Den aller første James Bond-filmen hadde ingen theme-låt, hvis du ser bort ifra selve "James Bond Theme", skrevet av Monty Norman (og ikke av John Barry som mange tror). Gitaren er jo viden kjent med sin "Dum di-di dum dum" signatur, og stemningen blir både mystisk og energisk når melodien bygger seg opp mot slutten. Kanskje en av verdens mest kjente instrumental-låter, som forøvrig er med i (så og si) alle James Bond-filmene... En klassikers klassiker.
Terningkast: 6

From Russia with Love
Det å gå en helt annen musikalsk vei på film nr 2 var kanskje et tegn på at de fremdeles var i eksperimentstadiet, og det funker overraskende bra med Matt Monro sin crooner-lignende stemme, som får fram de erotiske russervibrasjonene. En vakker låt, men ingen 007-ish stemning. Den hadde nog fått enda høyere terningkast hvis Frank Sinatra hadde sunget. Noe som oprinnelig var planen.
Terningkast: 4

Goldfinger
Maken til å treffe blinkskudd allerede på film nr. 3. Shirley Bassey tar med seg stemningen fra de 2 første filmene, får John Barry til å komponere, og vips, alt denne låta rører på blir til gull... Kanskje den beste Bond-låten noensinne!
Terningkast: 6


Shirley Bassey

Thunderball
Her prøver de for hardt å kopiere suksessen fra filmen året før, og det går utover melodi, teksten, og ja, til og med filmen selv. Tom Jones er og vil alltid være en kul katt, men dette blir for mye av det gode.
Terningkast: 3

You only live twice
Her gikk John Barry en mer asiatisk vei, for å prøve noe nytt, med Nancy Sinatra bak vokal-spakene. Hun synger overraskende svakt, og låten går virkelig ingen vei.
Terningkast: 2

On her Majestys secret service
Ny James Bond i hovedrollen, og 007-verden sin første afro/amerikaner synger tittellåten "We got all the time in the world". Ingen andre enn Louis Armstrong får den store æren. Med nydelig stryk og en liten trumpet-solo mot slutten, så funker dette på mange plan, men fremdeles ingen film-magi. Kanskje derfor de brukte en up-tempo instrumental-versjon i åpningsekvensen.
Terningkast: 4

Diamonds are Forever
Produsentene har endelig skjønt greia: Få tilbake Shirley Bassey aka Dronning Midas, og lag litt gull igjen. Connery er tilbake og Bond lever plutselig på 70-tallet. Disco-rytmene er på plass, mystikken, magien og hele franchisen blomstrer. Nå er musikken virkelig på rett spor!
Terningkast: 6

Live & Let Die
Hvordan skal man toppe suksessen fra 2 år tidligere? Joda, snakk med Paul McCartney & Wings, be han lage noe rockete, noe skummelt, noe bissart, og legg litt reagge inn i mixen for moro skyld. Roger Moore er ny Bond som vandrer rundt i Harlem, akkurat som han er spydd ut av en Blaxploitation film, og ikke en gang det kan ødelegge denne filmen. Det eneste som mangler er at The Beatles ble gjenforent for å lage en Bond-låt. Uansett, en klassiker som er like tidløs nå, som den var i 1973.
Terningkast: 6


Paul McCartney & Wings

The man with the golden gun
Her har de klart å gjøre feil på absolutt alle tenkelige måter. Istedet for å våge å gå nye veier, så prøver de å gjenskape magien fra året før. En ny "Thunderball" altså, og det med Lulu i spissen. (Relight my fire liksom...) Dette er så feil og dumt på så mange plan at John Barry burde skjemmes for å være med på dette.
Terningkast: 1

The spy who loved me
Her har du noe som virkelig kan ligne en låt, men så velger de å leie inn verdens kjedeligste vokalist, Carly Simon... Huff og huff. Radiohead sin live-versjon av "Nobody does it better" er en soleklar 6´er, men originalversjonen reddes kun fordi at melodien er overaskende catchy. Likevel, skikkelig midt på treet.
Terningkast: 3

Moonraker
Alle gode ting er 3 sier du? Vel, egentlig ikke, fordi når de ba Shirley Bassey om å komme tilbake en gang til, så det ble det litt for mye av det gode. Litt småromantisk, ja, forsåvidt, men dette blir nok en kjedelig "another song in the can" for Bond-samlere. Det hjelper heller ikke at James Bond plutselig ble med i Star Wars.
Terningkast: 2

For your eyes only
Endelig legges det litt sjel i både sang og melodi, og nykommer Sheena Easton når et verdenspublikum. Man hører kanskje ikke at det er en Bond-låt, og det trekker litt ned.
Terningkast: 4

Octopussy
Enda mere søl som ikke trengs å nevnes en gang. Rita Coolidge (hvem husker egentlig på henne?) synger tittellåten "All time high", men hva har dette med Bond å gjøre? Absolutt ingenting. En "all time low".
Terningkast: 1

A View To a Kill
Endelig begynner ting å røre på seg i 80-tallet, og Bon... Simon Le Bon altså, skal ha en del av æren, fordi Duran Duran har virkelig fått til noe her. De moderniserte hele franchisen på en måte. (Selv om han har en utrolig pinglete sangstemme). Likevel, låten her har (nesten) alt.
Terningkast: 5

The Living Daylights
Tenk dere at vår egen Pål Waaktaar skrev denne sammen med John Barry. Det er ganske stort. Denne låten følger sukssessen etter at Duran Duran paved the way, og det er mye bra her, ikke minst på vokalfronten. Lett å bli litt inhabil, siden vi er norsk, men det er faktisk noe svakt med det nødrefrenget ("oh-oh-oh-oh, the living daylights") så den når desverre ikke helt opp til klassikerne.
Terningkast: 4

Licence to Kill
Yes! Nå snakker vi... Gladys Knight er den nye Shirley Bassey og bare pøser på med en klassiker helt på slutten av 80-tallet. Plutselig ble de balladene tidligere i dette tiåret helt glemt. Sånn skal en Bond-låt høres ut, rett og slett. Det skader ikke at Timothy Dalton var en dritbra Bond heller. Der ja, jeg sa det.
Terningkast: 6


Gladys Knight

GoldenEye
Ja, hvorfor ikke? Kjøre på med litt mer av det gode er ingen dum idè, av og til. Tina Turner trenger ingen introduksjon, og med komponister med navn som Bono og The Edge så kan man nesten ikke gå feil. Ny Bond er det å, og selv om han trekker ned noe massivt i skuespillerkvalitet, så er det faktisk låten som redder hele filmen, nesten.
Terningkast: 5

Tomorrow Never Dies
Dette er vel begynnelsen på slutten, fordi her er det mye rot. En vokalprestasjon som virkelig ikke burde følge etter storheter som Gladys Knight og Tina Turner. Oi, oi, oi... Man kan si mye om Sheryl Crow, men noe Bond-diva, det er hun ikke. Låta er tynn, svak, irriterende faktisk, og sist, men ikke minst, forglemmelig.
Terningkast: 1

The World Is Not Enough
Mer av det samme... 007-sjefene leter febrilsk etter en ny sound, og den ligger desverre ikke hos Garbage, selv om refrenget er litt fengende... Men gurimalla, dette ble for mye tull...
Terningkast: 2

Die Another Day
Jeg må innrømme det. Her er det noe som funker, og det er ikke filmen for å si det sånn... Den er vel kanskje den dårligste Bond-filmen i historien. Fullstendig utdatert i handling, men likevel, Madonna av alle personer klarer å skape en ny sound, sammen med komponist Mirwais Ahmadzaï. Om det er denne veien Bond-låter skal gå i framtiden? Nei, den går nok en gal (usynlig) vei, men dette er likevel godkjent.
Terningkast: 4

Casino Royale
En ny (fantastisk) Bond, en ny regi, en ny start, og en fantastisk vokalist med navn Chris Cornell leverer varene så det fyker etter med låta "You Know My Name".. En klassiker? Vet du hva... Jeg velger å si ja.
Terningkast: 6


Chris Cornell

Quantum of Solace

Bond-verdens første duet. Alicia Keys og Jack White har skrevet den eksentriske låten "Another way to die", som (i versene) er skremmende lik White Stripes låta "There's No Home For You Here" fra albumet "Elephant". Pianoen prøver å skape litt (tynn) Bondian vibes, men den når ikke helt fram. Synd at ikke Amy Winehouse kom seg i studio å skapte noe magisk, da det var den oprinnelige planen fra filmprodusentene.
Terningkast: 3

Skyfall
Jada, jada. Nå er "the Bondian sound" tilbake igjen, i denne lekkerbisken av en låt. Adelle er som skapt for å synge en Bond-låt, og med denne fengende og sjelfulle låta når hun nesten helt til topps. Ikke en ny "Goldfinger", men så absolutt godkjent.
Terningkast: 5

SPECTRE
Sam Smith's meget forventingsfulle låt "Writing's On The Wall" starter i ekte Bond-stil med forførende strykearrangement og skummel atmosfære. Sams sjelfulle sangstemme er det overhodet ingenting å si på, og teksten skaper et lite mysterium om hva egentlig den neste 007-filmen vil handle om. Det som derimot mangler er et catchy refreng, noe som vi alle tar for gitt at en Bond-låt skal ha. For alt vi vet, så kan stemingen på denne låta passe meget godt med filmen, men det er likevel lov til å si at man ble litt skuffet over hva en 23-åring brukte under 23 minutter på å skrive. En flott låt i sin egen rett, men ingen ny klassiker her altså.
Terningkast 4



Petter Aagaard





submit to reddit







Siste saker

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!

Åge Aleksandersen: Nok en seier på hjemmebane!