Puls 02.08.15


Sting
1 Juli 2015
Olavsfestdagene, Trondheim

Tips noen om denne saken


Les også

Sting: On A Winter's Night (05.11.09)

Comeback for The Police? (02.01.07)

Sting i et karrierevakuum (02.11.04)

Nytt album fra Sting 23. september (23.05.03)

Sting: ...All This Time (08.11.01)

Horse-party backstage hos Sting (11.04.00)

Sting - absolutt i tåka (10.03.00)

Rock Against Haider stiftet (24.02.00)

Sting: Brand New Day (28.09.99)



Kalender



Sting (snart 64) - Terningkast 4

Det var en overraskende positiv og hit-drevet Gordon Matthew Thomas Sumner som entret scenen på Olavsfestdagene, foran 6000 godt voksne trøndere, på kanskje sommerens aller fineste dag. Alt var egentlig perfekt fra start til slutt, det eneste som manglet var litt visuel energi på scenen, pluss det lille ekstra.

Ja, dette er kanskje tidenes enkleste anmeldelse og skrive, fordi hele konserten var som å sette på en «Best of»-plate med vår kjære artist, bortsett fra den lille wow-faktoren som aldri kom. Kanskje man glemmer at Sting er snart 64 år, og da skal man kanskje ikke forvente noe mer, men det er helt greit, fordi undertegnede tror at alle som var på Borggården var storfornøyd. Sting sin sangstemme var feilfri, bandet var det heller ingenting å si på, (Vinnie Colaiuta og David Sancious var begge med), men det er nok likevel ingen som dro hjem etterpå å tenkte at dette var tidenes konsert. Kanskje han bevisst «dummet det litt ned» da han så publikum, fordi noe mer sofistikert publikum skal man lete lenge etter.

Hitsene kom som sagt på rekke og rad, for mange å nevne egentlig, eller hva sier du om «If I Ever Lose My Faith In You», «Englishman In New York», «Message In A Bottle», «Fields Of Gold» og «Every Little Thing She Does Is Magic»?. Sistnevnte var ekstra morsom, da publikum prøvde å synge med, til vekslende resultat. Det var en veldig låt-etter-låt mentalitet på scenen, så det manglet en del sjel på den biten, selv om det var noen få jazz-instrumentalpartier som dukket opp her og der, slik at folk kunne rekke å gå på do, eller kjøpe seg noe mer å drikke.

Litt magi var det likevel, da han avsluttet med en nydelig (men alt for kort) versjon av «Fragile». Da var det helt stille i Borggården og folk begynte å reflektere litt over teksten. Det er vel ingen tvil om at det er en av verdens vakreste låter, som er skremmende tidløs. Litt ironisk med tanke på det strålende været, så spilte han også Bill Withers-klassikeren «Ain't No sunshine». En frisk pust av en soullåt, mixet inn sammen med en av hans egne slagere.

Forventet jeg noe mer av Sting? Uten tvil, men jeg vet ikke helt hva. Det var på en måte perfekt for trønderpublikumet, men hadde han levert et identisk show på en stor engelsk festival, hadde han nok blitt buet av scenen. Når billettprisene er så stive som de er, og Sting er en musikalsk legende, så er det faktisk lov til å be om litt mer… Men alt i alt, en sterk terningkast 4.

PS: De som derimot fortjener en terningkast 6 er arrangørene av Olavsfestdagene. Aldri har undertegnede opplevd en mer ryddig og servicevennlig festival. Jeg gleder meg allerede til neste år.


Petter Aagaard





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!