Puls 26.02.14


A Chorus Line
Chat Noir, Oslo
22 Januar 2014

Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



A Chorus Line: Energisk underholdning.

Chat Noir starter året 2014 med en energisk, underholdende og ikke minst, humoristisk forestilling. Den yngre garde av musikalartister tar selv "center stage" og danser, synger og kjører alle monologene. Resultatet er så absolutt godkjent.

Denne musikalen har eksistert i nærmere 40 år nå, og den er uten tvil like aktuell i dag, som den var i 1975. Ikke at det ligger noe dypt politisk budskap bak, men måten å få seg en jobb i en musikal har ikke forandret så mye. Her må man være sterk, både fysisk og psykisk... og det er jaggu de som står på scenen!

Hele forestillingen (som forøvrig har bare èn akt) er nemlig en lang audition, og alle aktørene stiller "likt", så man kan ikke finne noen spesifik hovedrolle, som er i god tro med konseptet med det å være i en "chorus line". Trond Espen Seim og Hilde Lyrån er vel de skuespillerne som er mest kjent for de fleste i Norges land, men det er ikke deres roller man sitter igjen å husker best når forestillingen er over.

Det er mange som fortjener mer plass i rampelyset, og jeg nevner i fleng: Kristin Berg, Fransiska Sveinall, Kjetil Tefke, Elise Berg-Hansen, Håkon Sigernes, Anette Lauenborg Waaler, Caroline Glomnes Johansen, Geir Gundersen, Helene Olav, Bjørn Wettre Holthe, Fredrik Høstaker, Alexander Langset, Louise Thörner, Atle Solberg, Amalie Eggen, Jack Gill og Simen Gloppen.

Alle nevnt, ingen glemt... Det er jo tross alt disse denne musikalen handler om, og det er ikke så ofte musikalartister som behersker både skuespill, sang og dans får sin fortjente oppmerksomhet i media. I "A Chorus Line" så er det deres tur til å skinne i glansen, og det er nok ikke lenge til flere av de overnevnte dukker opp i enda mer sentrale roller rundt omkring på skandinaviske musikalscener.

Historien går ikke an å gjøres enklere: 17 dansere kjemper om 8 roller, og da er ingen spoilere nevnt. Det sier seg selv at alle har sine personlige historier, så vi blir kjent med de fleste av dem før forestillingen er over. Alt fra en tung barndom, seksuell legning, tidligere jobberfaringer og kroppsfokusering er aktuelle temaer, og ikke minst, hva dansere skal gjøre når de pensjoneres i en særdeles ung alder.

Koreograf Chet Walker har en CV lengre enn de fleste og han skaper en fin variasjon i dansen, selv om fellesnumrene føles mer iøynefallende enn noen av solodansene. "The elephant in the room" må desverre også nevnes, uten å legge skyld på noe annet enn økonomi. Produksjonsselskapet Taran setter opp musikalen med bruk av ferdiginnspilt musikk. Altså, ikke noe band er tilstede, og det er veldig trist. Savnet av live-musikk blir massivt, da dynamikken er ikkeeksisterende mellom utøverne på scenen og musikken vi hører. Det føles også at det er spart en del på scenedesignen, så det er ingen tvil om at det er vanskelig å sette opp en Broadway-musikal i Norge i 2014. Musikalsk sett så føles det som om de serverer billigvin, men tar betaling for årgangsvin.

Heldigvis, så merker ikke majoriteten av publikum noe til dette, så alt i alt, så blir man så absolutt underholdt av "A Chorus Line", og undertegnede kan trygt anbefale alle til å gå å se forestillingen. Og ja... Helst få inn flere av de som er under 35 år, fordi det var skremmende lite unge mennesker i salen.


Petter Aagaard





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!