Puls 23.08.13



Tromsø

Tips noen om denne saken


Les også





Kalender



Buktafestivalen 2013, Amerikansk borteseier

Buktafestivalen feiret 10-års jubileum og tradisjonen tro var selvsagt ikke været helt på topp. Men det begynte ikke å regne før sistedagen!

ULF LUNDELL: Backa av 5 overlegne musikere åpna Uffe fremoverlent og rocka og minte meg om spillinga på Festspillene i Harstad i 1999. (Sist jeg så han LIVE). Det hele: Variert og dynamisk, nordens beste heartland-rocker! Mye tøffere enn Åge!
Låter: Bl.a en flott versjon av "Evangeline", en rå "Rent Forbannat" og han avsluttet den 1.45 timer lange konserten med "Hun Gjør meg galen".

TERRY LEE HALE: Trivelig gjenhør med en amerikaner som har gjestet Tromsø tidligere. Fra Seattle , WA miljøet som IKKE spilte grunge! på begynnelsen av 90-tallet. Alene med gitar, en singer/songwriter som sjarmerte. Americana, folk etc.

THE TALLEST MAN ON EARTH: Svenske alene på den store scena. Og det ble en nedtur! En mann med gitar klarte ikke å engasjere. For lite bra låter, for middelmådig, for uengasjerende. En singer/songwriter som det gåt 14 av på dusinet!
Ikke akkurat den nye Dylan!

KADAVAR: Tysk "old school" heavy-rock. Yes, denne trioen var ytterst samspilte og tøffe. Halsbrekkende temposkiftinger og dødscoole riff. Eneste svakhet: For få virkelig "killer"-låter. Men disse gutta kan sin 70-talls-rock (Led Zep/Sabbath). Anti-tesen til tysk kraut-rock.

DREAM SYNDICATE: Sist jeg så dem på var på Roskilde i 1987. Da også anmeldte jeg konserten for PULS, som da var i papirformat. Men hei, det ble en knall konsert denne gangen også. Gitaristen fra Wynn's Miracle 3 er ikke så bra som Paul B. Cutler og jeg savna særlig sistnevnte på "Boston". Lyden var knallbra og gutta trivdes på scena. Og mange "diehard" Syndicate-fans dukket opp!!

I tillegg til nevnte "Boston" spilte de "Halloween", "Burn", "Tha days of Wine And Roses", The Side I'll Never Show", "See That My Grave Is Kept Clean", "Medicine Show", "Forrest For The Trees", "50 In A 25 Zone" og "John Coltrane Stereo Blues".

THE PRETTY THINGS: Cool opptreden fra et av 60-tallets "undergroundband". Bare 2 fra orginalbesetninga igjen: Vokalist Phil May og gitarist Dick Taylor.
Vi fikk en veldig variert konsert fra engelske Pretty Things patenterte rocka rhythm & blues, ( de spilte en ren bluesavdeling også!), psykedelia og herlig rufset rock'n'roll. Dette blir nok første og siste gang May og Taylor er i Tromsø er jeg redd, for de er jo ikke akkurat ungdommer lengre!

ATLANTER: Etter undertegnedes mening står norske Atlanter bak en av årets beste norske plater. Derfor var det ytterst interessant at de kom på BUKTA. Kunne de matche skiva LIVE? Joda, det gjorde de absolutt. Med Arild Hammerø og Jens Carelius i front serverte de mørk og litt underfundig rock. Ikke headbanger-rock for all del, men dunkel og rytmevarierende rock som sendte tankene i retning amerikanske Woven Hand.

CALEXICO: Ah, amerikanske Calexico er ekte ørkengutter fra Tucson, Arizona. Dette syvmannsbandet(!) med Joey Burns og John Convertino i front leverte rett og slett en fantastisk konsert. Variert og dynamisk, fra det rolige til det utagerende. Latinorock, americana og pop. Trompeter,trekkspill og steel-gitar i skjønn forening.
Cool rytmikk som tok pusten fra en! Og en alldeles fortreffelig versjon av LOVE's "Alone Again Or" (fra klassikeren "Forever Changes".) Høydepunket på BUKTA!


Tor Harald Bergsrud





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!