Puls 06.06.13


Playtime
Trees Don't Run
Outsider Records

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Playtime - Trees Don't Run (Kelkoo)

Søk etter Playtime: Trees Don't Run på Amazon.com


Les også





Kalender



Playtime: Trees Don't Run

Belgisk band med omfattende kvaliteter. Det spenner fra luftig pop til hard rock.Om trær, isbjørner og livet generelt.

Playtime har gitt ut en EP og en fullengder tidligere, men er et nytt og spennende bekjentskap for denne skribenten. Etter å ha spilt Trees Don't Run noen ganger begynner konturene av noe lovende å tre fram. Fine detaljer ved musikken oppstår.

Simonn Wolf har en behagelig vokal som kan minne litt om 10 000 Maniacs' Nathalie Merchant, for de av dere som husker dem. Wolf og gitarist Paul Bengal har skrevet alle låtene. Det stilige coveret på vinyl/CD-utgaven er forøvrig designet på bakgrunn av den koreanske kunstneren Kyu-Hee Lees bilde.

Tittelkuttet er indie rock, med en lengre gitarsolo og lagvis vokal på slutten. Hovedsaken er at dette treogethalvt minutt lange kuttet låter helt ypperlig. Og det handler faktisk om trær:
They're not worried about paid no pension funds/Or how to feed their kids/No elderlies care/Or mortgage/They don't freak out/Or were. Man kan vel ikke motsi Playtime i det.

"Icebear" er pop rock som fenger. Den tar for seg et velkjent tema; Natur-ødeleggelser. Men tekstene handler ikke bare om naturen og dens utfordringer. "Miserable" er skivas råeste rockespor, brakt i havn i løpet av to minutter. I omtrent samme kategori, men mer eksperimentelt, kommer "Frangerstein". Her veksler de mellom pop og hard rock.
How much I suffered/It made me stronger/My dad was a quitter/It turned me into a monster/I can't control/Everytime I'm hurt/My fists jump and hit/I can't make it stop.

"Useless" skaper de en spesiell stemning i form av pop rock ispedd litt jazz. Et par spor forblir uforløste. Når det er sagt er Trees Don't Run overraskende bra og variert.


Svein Mostad





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!