Steve Earles skarpe blikk

Det er en Earle i godt slag vi hører på hans 15.skive. Han har mye på hjertet, igjen.


Steve Earle har med seg et kobbel av musikere som utgjør hans konsertband The Dukes (and Duchesses). Han bygger mye av sin musikalske arv på folk som Woody Guthrie og Townes Van Zandt. Men med sin sjangerblanding har han avgjort sin særegne stil. Ikke minst regnes han blant dem som har utviklet outlaw-countryen videre.

Texanerens forrige utgivelse I'll Never Get Out Of This World Alive ble for meg en skuffelse. The Low Highway framstår flere hakk bedre. Det folkpregede tittelkuttet kjører i gang, mens Steve Earle kikker ut av bilvinduet og betrakter sitt hjemland nærmest på felgen.

"Calico County" vitner om at han ikke har lagt rocken på hylla. Og takk for det.
Out of here someday/Ain't that what they used to say/Army wouldn't take me so I guess I'm gonna have to stay/Friday night, dog fight/Sucking on a meth pipe 'til I lay me down to die in Calico County.

"Invisible" er en fin hymne om storbyens hjemløse. Folk rock med "After Mardi Gras", en av to låter Earle har skrevet sammen med fiolinisten Lucia Micarelli, som han også spiller sammen med i tv-serien Treme. "21st Century Blues" er countryrock med et, for å si det mildt skrått og ubehagelig blikk på framtiden.

The Low Highway er en flott utgivelse fra samfunnskritikeren og alt.country artisten Steve Earle og bandet hans. 12.juni spiller de på Rockefeller og dagen etter på Bergenfest.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Steve Earle lar sorgen få utløp i glimrende musikk

(05.01.21) Steve Earle har opplevd det aller verste – å miste sønnen sin. Nå har han gitt Justin Townes Earle en av de flotteste gravferdssangene jeg har kan huske å ha hørt.


Steve Earle flekker tenner

(26.05.20) Steve Earles sanger har alltid vært litt som den første pannekaka du steker, oppreven og litt rufsete i kanten, men absolutt smakfull. Stridslysten har det aldri manglet på, og nå er sanger-låtskriveren tilbake i manesjen med ti arbeidssanger der flere høres ut som om de er skrevet for hundre år siden. I denne sammenhengen er det et kvalitetsstempel. Og denne gang står det en kraftig munningsild ut av Earles penn.


Steve Earle: I'll Never Get Out Of This World Alive

(26.04.11) Vi er blitt vant til, nærmest skjemt bort med sterke album fra
countryrockeren Steve Earle gjennom en årrekke. Denne tilhører ikke nevnte kategori. Her går han litt for ofte på tomgang.


Steve Earle: Jerusalem

(18.11.02) Dette er vår mann: Denne meldinga går til alle dere som har sansen for både Tom Waits, Bruce Springsteen og Shane McGowan. I Steve Earle går de tre opp i en høyere enhet. Og endelig kom det ei skive som surrer rundt Amerika etter Twin Towers - som ikke er verken søtladen eller nasjonalistisk.


Steve Earle And The Del McCoy Band: The Mountain

(01.03.99) OK; nå snakker vi country på alvor. Ikke cauntry (Bjøro Håland), men kåntri - sånn som Rune Halland uttaler det. Her lukter hestemøkk og western saloon lang vei – og en dasj irsk pub.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reiner-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.