Puls 28.11.12


Kaizers Orchestra
Violeta, Violeta Volume III
Petroleum/Sony

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Kaizers Orchestra - Violeta, Violeta Volume III (Kelkoo)

Søk etter Kaizers Orchestra: Violeta, Violeta Volume III på Amazon.com


Les også





Kalender



Kaizers Orchestra: Violeta, Violeta Volume III

Når stormannsgale Kaizers Orchestra bestemmer seg for å gjøre noe pompøst og storslått, da slår de virkelig på stortromma. Richard Wagner ville vært stolt om han fortsatt var i live, og Violeta, Violeta Volume III er den mest pompøse Kaizers-skiva så langt.

«Begravelsespolka» setter umiddelbart standarden. La det ikke være noen tvil: vil Kaizers Orchestra lage et album med låtsnittlengde på seks og et halvt minutt, må de få lov til det. Ingen andre norske band kan gjøre akkurat dette, samtidig som vi aner at denne polkaen er begynnelsen på slutten av både Violeta-trilogien og Kaizers-maskineriet. Inntil videre. Som Janove Ottesen synger på låta: «(…)det her er mitt show, eg bestemmer tid og sted».

Neste låt, «Forloveren» , er heller ikke særlig lystige saker, men sammenlignet med resten av skiva er dette noe av det nærmeste vi kommer en koselig låt på Violeta, Violeta Volume III. Pompøst og voldsomt skal det være, og dette krydres med falsetter og dyster og seig koring. Det er ganske mye spennende som skjer i løpet av låta, og de dramatiske tonene og vendingene gjør at man fort kan komme til å tenke på Violeta, Violeta Volume III som et slags rockeoperaprosjekt á la The Whos Tommy. Allerede tidlig i skiva har det altså skjedd utrolig mye, men alt virker likevel å ha en plan.

Førstesingelen «Aldri vodka, Violeta» utmerker seg ikke like mye på denne plata som den gjorde da den kom. Her er den i stedet plassert elegant på rett sted i kronologien på skiva, samtidig som den er schizofren og balanserer mellom galskap og glede. Pompøse greier nok en gang. På Violeta, Violeta Volume IIIer det derimot den mest radiovennlige låta som skiller seg mest fra røkla. «Siste dans» er en koselig og catchy låt jeg mistenker Kaizers for å ha rappa en tekstlinje fra Jokke på, og det er ingen tvil om at dette er radiomateriale.

Likevel konstaterer de at «Markedet bestemmer», og her blir stakkars Violeta solgt på markedet i Lahore. Stygg sak. Hvis jeg hadde fått bestemme, hadde jeg satt på låten etter, som er skivas tøffeste. «Satan i halsen» er skikkelig voldsom, og har både ropertroping og dødmetallriff. Som vi var inne på innledningsvis, kan Kaizers gjøre sånne ting; det er det ingen andre i Norge som kan. Når de først skal gi seg, kan de like godt gjøre det med et smell.

I stedet får vi en slags fade-out med «Perfekt i en drøm» og «Sekskløver». På sistnevnte kommer Stavanger Symfoniorkester virkelig til sin rett, og når de er ferdige med sitt, risikerer man å oppleve at det blir merkelig stille i rommet. Violeta, Violeta Volume III er et pompøst, storslått, voldsomt og ikke minst bunnsolid album. Hvis de klarer å levere noe som er i nærheten av å være like storslagent når de drar på avslutningsturné, må vi starte folkeaksjon mot pensjoneringen av norges beste liveband.


Petter Brønstad





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!