Diskord: Dystopics

Diskord er tilbake etter flere års skivefravær. Form og innhold i låttekster og det tekniske musikkuttrykk på nyskiva er krevende. Spørsmålet er om konseptet fungerer …


Forrige Diskord utgivelse, "Doomscapes" ble sluppet løs på death metal menigheten så langt tilbake som i 2007. Det gjorde den ikke ubemerket, og det kommer heller ikke årets og den nylig utgitte oppfølgerskiva til å gjøre.

"Dystopics" er en krevende plate å lytte til de første gangene. Jeg tror få vil oppleve at noen av de 12 låtene biter seg fast ved første gjennomhøring. Etter hvert vil flere peke seg ut og sider ved de enkelte låtene vil framtre tydeligere og gi mer mening i det intrikate og tekniske låtmønsteret låtene beveger seg i. Ja, for det er ingen tvil om at Diskord spiller teknisk death metal, tidvis ganske avansert. Det avanserte gir seg også uttrykk i interessante og progressive riffmønstre med et snev av psykedelia som berører samme lydlandskapet som Enslaved har utforsket på flere av sine skiver. Der stopper også likheten.

I flere låter på "Dystopics", men aldri i særlige lange partier om gangen, viser Diskord også en mer tilgjengelig side med klare referanser til death metal av den gode gamle skolen. Her kommer den fengende head-bang-utløsende siden av bandet tydelig fram, men den kompakte og åpenbart godt samspilte trioen følger ikke dette sporet lenge om gangen. I enkelte tilfeller kunne låtene antakelig tjent på at bandet hadde gjort nettopp det. I stedet har Diskord valgt å pense låtene inn i en teknisk uttrykksform uten at låtene rotes bort i usammenhengende uforståeligheter. Men det krever tid og tålmodighet for å henge med og få absorbert helheten og det kraftmelodiske og utforskningssøkende uttrykket i låtene på skiva. Den er ikke grensesprengende, men holder høy standard og setter norsk death metal tydelig på kartet.

Og det handler ikke bare om teknisk utfordrende death metal for bandet selv og oss som lyttere. "Dystopics" byr også på høyst funksjonell doom metal og viser at de også behersker denne sjangeren meget godt. Såpass bra at det ikke vil forundre meg om det kommer en ren doom metal skiva fra Diskord en gang i framtida.

"Dystopics" er uten dysfunksjon og solid levert med overbevisende slagkraft av et teknisk dyktig, krevende og kreativt band. Skiva vil haven høyt oppe på lista over metal-utgivelser det er verd å få med seg fra 2012.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.