Puls 10.09.11


Dream Theater
A Dramatic Turn Of Events
Roadrunner/Warner

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Dream Theater - A Dramatic Turn Of Events (Kelkoo)

Søk etter Dream Theater: A Dramatic Turn Of Events på Amazon.com


Les også

BUKTAFESTIVALEN, Tromsø 16-18/7. (02.08.15)

Mike Portnoy slutter i Dream Theater (10.09.10)

Bildespesial: Progressive Nation i Spektrum (28.09.09)

Dream Theater: Black Clouds & Silver Linings (30.06.09)

Dream Theater: Nok en plate, nok en verdensturné, nok et intervju (25.03.08)

Dream Theater: Overrasket og overbeviste (01.10.07)

Dream Theater: Systematic Chaos (27.09.07)

Dream Theater: Kronologisk maktdemonstrasjon (01.10.05)

Dream Theater: Octavarium (07.06.05)

Dream Theater: Live At Budokan (3 CD) (06.10.04)

Dream Theater: Solid, men ikke fullkomment (22.01.04)

Dream Theater: Train Of Thought (10.11.03)

Dream Theater: Six Degrees Of Inner Turbulence (14.03.02)

Tre timer i drømmeland (31.01.02)

Dream Theater over New York! (03.10.01)

Forrykende, Dream Theater! (30.03.00)



Kalender



Dream Theater: A Dramatic Turn Of Events

Kongene av progmetal har hatt både en dalende kurve og en dalende status i mine øyne de siste årene, men på den nye skiva - den første uten supertrommis Mike Portney - leverer Dream Theater sitt beste album på mange år.

Albumets tittel handler trolig om fjorårets kunngjøring om at den renommerte trommisen Mike Portnoy valgte å melde overgang til Avenged Sevenfold. Portnoy var, til trommis å være, en stor stjerne, og det er Mike Mangini som har fått den utfordrende jobben å overta trommestikkene. På skiva gjør han en så god jobb at savnet av Portnoy blir lite.

Det er på forhånd sagt at det nye albumet tar DT mer tilbake til sine røtter, ala "Images And Words" og "Scenes From A Memory", og det lover jo særdeles godt. Så bra er riktignok ikke "A Dramatic Turn Of Events", men vi snakker likevel om et av bandets beste, til og med kanskje dét beste, etter milleniumsskiftet.

Skiva inneholder, i god Dream Theater-ånd, en blanding av lange, episke og storslåtte låter, noe litt mer kommersielt og poppa, og et par følsomme ballader. Men der de siste albumene har hatt en tendens til å skli litt ut i for mye fiksfakseri, er det mer struktur over låtene på det nye albumet.

Personlige favoritter for øyeblikket, er åpningslåta "On The Back Of Angels" og avslutningslåta "Beneath The Surface" - og mellom disse ligger det definitivt mye snacks å låne øre til.

Dream Theater har ofte blitt "beskyldt" for å være et flinkisband, men hva pokker er galt med å være dyktige musikere? Og går det an å være for dyktige? Selv kan jeg like både skitten og rufsete garasjerock og Dream Theater, så lenge musikken gir meg noe. Og på "A Dramatic Turn Of Events" gir Dream Theater meg en særdeles god lytteropplevelse.

PS! Konsert i Valhall i Oslo 26. januar neste år.


Espen Hovelsen





submit to reddit







Siste saker

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.

Christer Torjussen: Norges svar på Louis CK

Wallmans Oslo: Rockin'

Kris Kristofferson: "More country for old men"

Singin’ in the Rain: Vanntett underholdning!